Tekst: Thorbjørn Egner
Melodi: trad
En ekte Lofottorsk jeg er,
for jeg er født i Henningsvær.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Den gang jeg var et torskeegg,
nå er jeg voksen torsk med skjegg.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Nå er jeg selv blitt torskefar,
og hundre tusen barn jeg har.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Da jeg var lite torskebarn,
jeg passet meg for krok og garn.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Jeg gjemte meg for sild og sei,
for alle ville spise meg.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Men nå er jeg blitt stor og slem,
nå er det meg som spiser dem.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Men får jeg se en fiskermann,
da rømmer jeg så fort jeg kan.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Men det finns garn av mange slag,
jeg blir vel tatt en vakker dag.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.
Hvis en til slutt skal spise meg,
så håper jeg at det blir deg.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei