, ,

Yesterday

, ,

Yesterday

All my troubles seemed so far away

Now it looks as though they're here to stay

Oh, I believe in yesterday

Suddenly

I'm not half the man I used to be

There's a shadow hanging over me

Oh, yesterday came suddenly

Why she had to go

I don't know, she wouldn't say

I said something wrong

Now I long for yesterday

Yesterday

Love was such an easy game to play

Now I need a place to hide away

Oh, I believe in yesterday

Why she had to go

I don't know, she wouldn't say

I said something wrong

Now I long for yesterday

Yesterday

Love was such an easy game to play

Now I need a place to hide away

Oh, I believe in yesterday

Mmmm….

PÅSKEMORGEN

T: N.F.S. Grundvig 1843 M: L.M. Lindeman 1864

1. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet lyset og livet, lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.

2. Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!
Helvede greder, himlen seg gleder, himlen seg gleder med lovsang ny.

Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!

3. Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris;
han ville bløde for oss å møte, for oss å møte i paradis.
Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris. 

O, JESUS, ÅPNE DU MITT ØYE

T: Lina Sandell 1861/ Til norsk 1877 M: Heinrich Pfeil 1800tallet

1. O Jesus, åpne du mitt øye
Så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en Fader i det høye
Som faderomhu for meg bær,
Som faderomhu for meg bær.

2. Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
som himlens hvelving strekker seg,
som himlens hvelving strekker seg

3. Jeg har en talsmann tro i nøden,
En trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden
En evig fred i Jesu blod,
En evig fred i Jesu blod.

4. O Jesus Krist, forøk meg troen,
Så jeg kan se min herlighet,
Og aldri aldri glemme kronen
Du har beredt fra evighet,
Du har beredt fra evighet!


O, BLI HOS MEG

T: H.F Lyte 1847/ Gustav Jensen 1915 M: W.H Monk 1861

1. O bli hos meg! Nu er det aftentid, og mørket stiger - dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei, du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

2. Snart svinner livets dag, det kvelder fort, og jordens lys alt mørkner og går bort,
Forandrings skygge følger tro min vei - o du som ei forandres, bli hos meg!

3. Hver time trenger jeg din sterke vakt, kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg? I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!

4. Når du velsigner, ei av frykt jeg vet, sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei. Du som har seiret, Herre, bli hos meg!


5. O, la meg se ditt kors i dødens gys, driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei. I liv og død, o Herre, bli hos meg!

NÆRMERE DEG MIN GUD

T: Sarah Adams 1840 M: Lowell Mason 1856

1. Nærmere deg, min Gud, nærmere deg, om det et kors enn er som løfter meg!
Synes meg veien trang, er det dog all min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

2. Vandrer jeg viden om, solen går ned, mørkt blir det, kun en sten å hvile ved.
I nattens dyp til meg finner du, Gud, din vei. Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

3. Stigen jeg skuer reist mot himlen opp. Englene ferdes der til høyest topp.
Nåde er all din vei, oppad den fører meg, nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

4. Derfor med våkent sinn, fullt av din pris, bygger et Betel jeg på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg, pilgrimen takker deg: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

5. Evige Gud, til deg lengter min sjel. Herre, du alltid er min lodd og del.
Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

NAVNET JESUS BLEKNER ALDRI

T: David Welander 1923 etter salme 72.17 (Teksten brukes med tillatelse fra Welanders arvinger) M: Fra Zulu kirken

1. Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brand.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

2. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord!
Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brand.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

3. Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn,
og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner, Jesunavnet lyser enn.
Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen!

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brand.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Milde Jesus, du som sagde

T: J.J Rousseau 1752/ J.B Cramer M: T.F.M Franzén

1. Milde Jesus, du som sagde at til deg skal barnet gå,
du som hender på dem lagde ennu signer du de små.
Selv du blev til Herrens tempel båret i din moders favn,
la meg minnes ditt eksempel når jeg minnes om ditt navn.


2. Du om dåpen lot mig lære da jeg var en liten knopp.
Skal jeg visne? Skal jeg falle? Hjelp mig du å vokse opp!
Hjelp mig du å tidlig lære og å elske Herrens ord,
så en gang blant dine kjære jeg kan knele ved ditt bord.


3. Når jeg så skal ut i verden, aldri jeg alene er;
villgress vokser titt på ferden, men du ser hva jeg ei ser.
La mig gå min gang til gammen, all min tid for far og mor,
la oss bli i himlen sammen, vi som var det her på jord.

KJÆRLIGHET FRA GUD

T: J.N.L Schørring1854 M: H.S Thompson 1840

1. Kjærlighet fra Gud springer like ut som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn, i dens dype grunn gjemmes livets edelsten.


2. Kjærlighet fra Gud som en yndig brud kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn, kom i Jesu navn, himlen bringer den jo med.


3. Kjærlighet fra Gud er det store bud, er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet og du har Guds fred, for Gud selv er kjærlighet.

INGEN ER SÅ TRYGG I FARE

T:Lina Sandell 1856 M: Tysk vise

1. Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.


2. Herren selv vil sine berge. Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer, bærer dem på faderarmer.


3. Ingen nød og ingen lykke skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner.


4. Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder, mitt i sorgen han oss gleder.


5. Gled deg da, du lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle fiender til jorden falle.

6. Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene: Barnets sanne vel alene.

HVILKEN VENN VI HAR I JESUS

T:Joseph Scriven 1865/ Elevne Heede 1877 M: Charles Converse 1868

1. Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår.
Tyngste byrde han oss letter når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og uro blir vår lønn,
alt fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn.


2. Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds Sønn.
Han kan hjelpe, han kan trøste, tal til ham om alt i bønn!


3. Er ditt hjerte fullt av uro? Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære Sønn.
Bær i gleden som i sorgen alle ting til ham i bønn!


HERRE GUD, DITT DYRE NAVN OG ÆRE

T: Petter Dass (1700)/Gustav Jensen 1909. M: Norsk folketone

1. Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære.


2. Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler utallig vrimler Guds grøde.

3. Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike.
Hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike

HAN TEK IKKJE GLANSEN AV LIVET

T: Trygve Bjerkrheim (1950) Tekst brukt med tillatelse fra Lunde forlag ved Tom Teie/ M: Ukjent

1. Han tek ikkje glansen av livet, den Frelsar som kallar på deg.
Fyrst då kan for alvor du leva når han får deg fylgja på veg

2. Du høyrer dei dårande røyster som lovar deg gullglim og glans,
men ingen legg lys over vegen som Jesus og kjærleiken hans.

3. Han hjelper i brattaste bakkar og stør deg når vegen vert smal.
Han signar dei sollyse sletter og lyser i dødsskuggens dal.

4. Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.

5. Han tek ikkje glansen av livet, han gyller din morgon og kveld
og opnar ei dør til dei salar der æveleg høgtid du held.


GUD SIGNE VÅRT DYRE FEDRELAND

Tekst: Elias Blix
Melodi: C. E. F. Weyse

1. 
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

2.
Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

3.
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

4.
Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

5.
Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

6.
Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

7.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!

FAGERT ER LANDET

Tekst: Anders Hovden
Melodi: Melchior Vulpius

1.
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

2.
Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.

3.
Her ned i grunnen sveitten rann
trufast åt fedrane våre;
her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod,
her har me grorbotn å veksa!

4.
Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!

5.
Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møda,
signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar burt.
Ver oss du ljoset og livet!


, ,

FAGER KVELDSOL SMILER

, ,

Tekst: P. Hognestad
Melodi: Rinck

1.
Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

2.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld!

3.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.

4.
Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.

EG VEIT I HIMMERIK EI BORG

Tekst: Tysk folkevise 1600/Bernt Støylen 1906
Melodi: Norsk folketone

Eg veit i himmerik ei borg, ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg, der er kje gråt og tåre.

2. Der inne bur Guds eigen Son i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von, hjå honom eg skal vera.

3. Eg er ein fattig ferdamann, må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland. Gud meg på vegen vara!

DEILIG ER JORDEN

DEILIG ER JORDEN

Tekst: Bernhard .S. Ingemann, 1850
Melodi: Schlesisk folkemelodi

1.
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

2.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

3.
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født

LYDFILER

DEILIG ER JORDEN

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.


VISSTE DU AT

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig?

Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilgrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene, så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden.

Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden:

“”Fred over jorden,menneske, fryd deg,
oss er en evig Frelser født!””

Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser. Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden.

I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906.

Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

DEG VÆRE ÆRE

Tekst: T. Edmund Budry 1885/Arne Fjelberg 1947
Melodi: Georg Friedrich Händel 1746

1. Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven. Jesus grav er tom!

Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.

2. Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er!

Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.

3. Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei,
evig skal han regjere, aldri frykter jeg.

Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.

DA JESUS SATTE SJELEN FRI

Tekst: T.C.F. Butler 1898/T.B. Barrat 1900
Melodi: James M. Black 1900

1.
1. Da Jesus satte sjelen fri, brøt lyset frem på livets sti,
og da jeg fikk ham selv å se, jeg glemte jordens sorg og ve.
Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi.
På land og hav min sak er klar, hvor Jesus er, jeg himlen har.

2. Så fjern Guds himmel syntes meg før Jesus åpenbarte seg.
Men nå har han den brakt så nær at himlen i mitt hjerte er!
Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi.
På land og hav min sak er klar, hvor Jesus er, jeg himlen har.

3. Å dype fred, å stille ro! Gud selv vil i mitt hjerte bo!
Å leve det er Kristus her, og døden selv en vinning er.
Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi.
På land og hav min sak er klar, hvor Jesus er, jeg himlen har.