Årstider og høytider

KJÆRLIGHETSVISA

T/M: Halvdan Sivertsen

Når sommerdagen ligg utover landet

Og du og æ har funne oss ei strand

Og fire kalde pils ligg nedi vannet

Og vi e brun og fin og hand i hand

Når vi har prata om ei bok vi lika

Og alt e bra og ikke te å tru

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du


Når høsten finns og hverdagslivet venta

Og fuglan tar te vett og flyg mot sør

Og vi får slit med regninga og renta

Og meininga forsvinn i det vi gjør

Når vi må over mang en liten avgrunn

Og ofte på ei falleferdig bru

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du


Men av og til når tegnan blir førr tydelig

Og dem som sitt med makta gjør mæ skremt

Når de fine ordan demmes bli motbydelig

Og tankan bak e jævli' dårlig gjemt

Da har æ ei som vet at folk vil våkne

Og at vinden ifra høyre snart vil snu

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du


Og når æ kryp te køys og frys på beina

Og du har lagt dæ før mæ og e varm

Da vet du æ e liten og aleina

Og låne mæ litt dyne og ei arm

Og dagen den e viktig og den krev oss

Men natta den e din og min og nu

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du




KOM I BAKKEN

(T: Gustav Takle/M: Trad )

No snøen legg seg så kvit og lett

Bort i bakken, bort i bakken

Og haug og hole og alt vart slett

Bort i bakken, bort i bakken

Og hei kvar er du, du friske gut

Og vesle jente, kom berre ut

Kom i bakken, kom i bakken

Kvi sit du inn i stova no

Kom i bakken, kom i bakken

Sjå snøen glitrar så rein og god

Bort i bakken, bort i bakken

Du gløymer sorg og du gløymer sut, 

du vesle jente, du vesle gut

Kom i bakken, kom i bakken

Og hei og hopp kom med skia di

Bort i bakken, bort i bakken

Så let ho ut over stupet gli

Bort i bakken, bort i bakken

og når så stundom for stridt det gjeng

i snøen finn du så mjuk ei seng

Bort i bakken,  bort i bakken

Du renn i kapp med den friske vind

Bort i bakken, bort i bakken

Du herdes både i kropp og sinn

Bort i bakken, bort i bakken

Du kjenner blodet i årom renn

og motet aukar og hugen brenn

Bort i bakken, bort i bakken

Det blømer roser på raude kinn

Bort i bakken, bort i bakken

Det veks opp nordmenn i sinn og skinn

Bort i bakken, bort i bakken

Nei, aldri er eg så frisk og glad 

som når på skiom eg renn av stad

Bort i bakken, bort i bakken



ROSA PÅ BAL

(Evert Taube)

Tänk att få dansa med Andersson,

lilla jag, lilla jag, med Fritjof Andersson!

Tänk att bli uppbjuden av en sån populär person!

Tänk vilket underbart liv, de’ Ni för!

Säj mej, hur känns det att vara charmör,

sjöman och cowboy, musiker, artist, det kan väl aldrig bli trist?

 

Nej, aldrig trist, fröken Rosa, har man som Er kavaljer.

Vart jag än ställer min kosa, aldrig förglömmer jag Er!

Ni är en sångmö från Helikons Berg, o, fröken Rosa, Er linje, Er färg –

skuldran, profilen med lockarnas krans, ögonens varma glans.

 

Tänk, inspirera Herr Andersson, lilla jag, inspirera Fritjof Andersson!

Får jag kanhända min egen sång, lilla jag en gång?

“Rosa på bal”, vackert namn, eller hur?

Början i moll och finalen i dur.

När blir den färdig, Herr Andersson, säj, visan Ni diktar till mej?

 

Visan om Er, fröken Rosa, får Ni I kväll till Ert bord.

Medan vi talar på prosa diktar jag rimmande ord.

Tyst, ingen såg att jag kysste Er kind.

Känn hur det doftar från parken av lind.

Blommande lindar kring månbelyst stig –

Rosa, jag älskar dig!




TULIPANER FRA AMSTERDAM

Melodi: Rolf Arnie

Tekst: Otto Nielsen

Muntert en vindmølle svinger, evig i kretsløp den drar.

Under dens eldgamle vinger skilles et elskende par.

Hun hvisker: "Når du nå reiser ut til den farlige by,

Da glemmer du meg?"

Men han svarer: "Nei!

Hver dag blir min kjærlighet ny!"

Når det går mot vår, da sender jeg tulipaner fra Amsterdam.

De skal bringe daglig bud fra meg, tulipaner fra Amsterdam.

De skal vise at jeg savner deg, tulipaner fra Amsterdam.

Favnen breddfull vil jeg gi deg,

Tulipanen den skal si deg.

Det som ingen ord får fram:

Tulipaner fra Amsterdam.

Når det går mot vår, da sender jeg tulipaner fra Amsterdam.

De skal bringe daglig bud fra meg, tulipaner fra Amsterdam.

De skal vise at jeg savner deg, tulipaner fra Amsterdam.

Favnen breddfull vil jeg gi deg,

Tulipanen den skal si deg.

Det som ingen ord får fram:

Tulipaner fra Amsterdam



JULEKVELDSVISA

Tekst: Prøysen
Melodi: Høyland

Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,

og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.

Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,

imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,

og prøve finne leia der julestjerna er,

den blankeste ta alle, hu er så klar og stor

- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?

- og nå ska je fortælja og du ska høre på

Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru

imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,

og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,

og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå

og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få sjå.

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r

og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,

men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå

så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,

men sea har a brønni i alle verdas land,

og såmmå å som hende er stjerna like stor

- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor



THOSE WERE THE DAYS

(Fomin/Raskin)

Once upon a time there was a tavern

Where we used to raise a glass or two

Remember how we laughed away the hours

And think of all the great things we could do

Those were the days, my friend

We thought they'd never end

We'd sing and dance forever and a day

We'd live the life we choose

We'd fight and never lose

For we were young and sure to have our way

La la la la la la

La la la la la la…

Those were the days, 

oh yes those were the days



WHAT A WONDERFUL WORLD

(Weiss/Thiele)

I see trees of green, red roses too

I see them bloom, for me and you

And I think to myself

What a wonderful world

I see skies of blue, and clouds of white

The bright blessed day, the dark sacred night

And I think to myself

What a wonderful world

The colors of the rainbow, so pretty in the sky

Are also on the faces of people going by

I see friends shaking hands

Saying, "How do you do?"

They're really saying "I love you"

I hear babies cry, I watch them grow

They'll learn much more, than I'll never know

And I think to myself

What a wonderful world

Yes, I think to myself

What a wonderful world



Morning has broken

(Trad/Farjeon)

Morning has broken like the first morning

Blackbird has spoken like the first bird

Praise for the singing, praise for the morning

Praise for them springing fresh from the world

Sweet the rain's new fall, sunlight from Heaven

Like the first dewfall on the first grass

Praise for the sweetness of the wet garden

Sprung in completeness where his feet pass

Mine is the sunlight, mine is the morning

Born of the one light Eden saw play

Praise with elation, praise every morning

God's recreation of the new day

Morning has broken like the first morning

Blackbird has spoken like the first bird

Praise for the singing, praise for the morning

Praise for them springing fresh from the world



NORDAFØRR VÅRVISA

Halvdan Sivertsen Copyright © Nordaførr as. Publisert med tillatelse.

Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom

Og natta som vet den har vunne.

Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom

Og liv som har levd og forsvunne.

Du vet det e været som hold dæ førr narr,

Men du kjenn ingen ansikta i januar.

Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.

Og fra frosten som frys fast i såran.

Joda du vet du har venna at du har det bra,

Men tengan e tøngre å bær på.

Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,

Det e langt inn te hjerta med klær på.

Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,

Så håpa du heller at nå'n banka på

Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i,

Han e lang vinter'n men ikke evig

Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar

Det spire og gror i landet.

Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har

Vi trur på oss sjøl litegranne.

Det hende vi tell og med føle oss fri,

Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli

Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,

Vi har sola og snart e det sommer


JEG VIL HA EN BLÅ BALLONG

Melodi: Mure

Tekst: Bendiksen

Jeg vil ha en stor ballong

En sånn derre fin ballong

En med hatt og nese på

Og den skal være blå

Den skal være flott og dyr

Nesten som et eventyr

Flyve som et riktig fly

Og stige høyt i sky

Midt på torget der står det en snill gammel mann

Han selger alle de ballonger som han kan

Og det fins gule og grønne og store og små

Men mest av alt så ønsker jeg en blå

Jeg vil ha en stor ballong

En sånn derre fin ballong

En med hatt og nese på

Og den skal være blå

Den skal være flott og dyr

Nesten som et eventyr

Flyve som et riktig fly

Og stige høyt i sky


SØNNAVINDSVALSEN

Melodi: Amdahl 

Tekst: Prøysen

Og jinta sa tel sønnavind

Rør itte sløret på hatten min

Den lyt vara rein og pen

Så je kain få møte min elskede ven

Med hatt med slør og silkestrå

I kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta kom i sønnavind

Og stod som ei rose for gutten sin

Han lange ut en kraftig arm

Og røske så inntil sin bankende barm

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og dagen kom med sønnavind

Før hu kunne sleppe frå guten sin

Hu smaug seg fram så stilt på tå

Og håpe så inderlig ingen fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta sov med smil på kinn

Og drømte så deilig om guten sin

Hu vogga seg i søvnen inn

Og ute på klessnora vogga i vind

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen


SOLTRALL

Tekst : Alf Prøysen

Melodi: trad

Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

I karmen står det ei flittiglise med raue blomster så slank og fin

Det er så moro å stå og vise seg fram for sola i stasen sin

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg


Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg


AKEVISE

Tekst : Munthe

Melodi: trad

Kom, kom skal jeg si deg no

Nei, nå kan du tro, nå er bakken god

Kom, ta på deg lauparsko

Skal vi springe begge to

Du store min, du er da ingen frossenpinn

Og redd litt vind, og kulde på ditt kinn

Snøen er så hvit og vakker

Glatt og blank i alle bakker

Sola skinner, jo jeg takker

Fram med kjelken din


UNDER DEN HVITE BRO

Tekst: Lillebjørn Nilsen

Melodi: Vincent Scotto

Under den hvite bro

Seiler en båt med to

Der sitter Gunnar og der sitter Britt

Under den hvite bro

Under den hvite bro

Seiler en båt med to

Der skal vi bygge og der skal vi bo

Under den hvite bro

Under det hvite hus

Ligger ei gammal mus

Der har den ligget i mange hundre år

Uten en melketår

Under den svarte jord

Ligger min oldemor

Der har hun ligget i mange hundre år

Uten en kaffetår


SE MIN KJOLE

Tekst og melodi: Gunnar Jensen/trad

Våre kjoler er i alle farger

Grønn, blå, rød hvit

Sort og mange fler

Men hør nå bare hva jeg vil fortelle

Grønn, blå, rød hvit sort og mange fler

Se min kjole den er grønn som gresset

Alt hva jeg eier det er grønt som den

Det er fordi jeg elsker alt det grønne

Og fordi en jeger er min venn

Se min kjole den er blå som havet

Alt hva jeg eier det er blått som den

Det er fordi jeg elsker alt det blå

Og fordi en sjømann er min venn

Se min kjole den er hvit som sneen

Alt hva jeg eier det er hvitt som den

Det er fordi jeg elsker alt det hvite

Og fordi en møller er min venn

Se min kjole den er rød som rosen

Alt hva jeg eier det er rødt som den

Det er fordi jeg elsker alt det røde

Og fordi et postbud er min venn

Se min kjole den er sort som kullet

Alt hva jeg eier det er sort som den

Det er fordi jeg elsker alt det sorte

Og fordi en feier er min venn


GØY PÅ LANDET

Tekst: Arne Svendsen

Melodi: Lislie Sarony

Kan tro vi to har fått det gøy og hyggelig på landet

for vi har leid et hus som er en time i fra vannet

Og her er gris og høner, tenk, og mange store kuer

og her er sikkert hundre tusen millioner fluer!

 

Gøy på landet, gøy på landet

Sånt no’ ha’kke vi i by’n - nei, det har vi ikke!

Gøy på landet, gøy på landet

sånt no’ ha’kke vi i by’n!

 

Her bor vi i et kammers og en lav og festlig stue

og hver gang fatter’n reiser seg, så slår’n et høl i hue

Og mysosten og skinken spiste rottene med det samme 

Og vi sto der og så på, for de var aldeles tamme

 

Gøy på landet ...

 

Vi sover i en veldig seng, som det er masse halm i

Det er en real gutteseng, som vi har masse kvalm i

I natt fikk vi’kke sove, for det var sånn masse loppe

da satt’ vi oss og vedda om hvor høyt dem kunne hoppe

 

Gøy på landet …


ALLE DUENE

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen/trad

En jeger dro en gang av sted

Og bue og pil det hadde han med

Men duene ante ikke hva som skulle skje

de fløy omkring mellom trærne

 

Hvor er du? Her er jeg!

Synger du? Det gjør jeg!

Heisann! Hoppsann! Fallerallera! 

De fløy omkring mellom trærne!

Alle duene! Alle duene!

Heisann! Hoppsann! Fallerallera!

De fløy omkring mellom trærne!

 

Den første dua bommet han på

Den andre gav ham en fjær så blå

Den tredje kunne han aldri nå

Hun fløy omkring mellom trærne

REF

Den fjerde hadde fløyet mange mil

Hun satt på en grein og tok en hvil

Hun så ikke jegerens farlige pil

Som fløy omkring mellom trærne

REF

Den siste dua fløy sin vei

Bak grønne blader gjemte hun seg

Og hvor hun er nå det veit ikke jeg

hun fløy omkring mellom trærne

REF

Moralen her i visa mi

Den er ganske grei å si

La duene alltid få være fri

Og fly omkring mellom trærne

REF


VANDRINGSVISE

Tekst: Einar Skjæråsen

Musikk: Finn Ludt

Og jeg har ingen bondegård med hest og hund og dreng

nei - jorden er min eiendom

og skogen er min seng

Og våren er min fiolin

med dans på hver en streng

  

Og jeg har ingen penger, men min fattigdom er god

Den rike har sitt levebrød

den fromme har sin tro

men jeg har høysang i hver li

og kirke på hver mo

 

Og jeg har ingen almanakk og ingen klokke - nei

jeg finner og jeg fatter tegn

som viser tid og vei

Og dag og natt og vår og høst

er vandringsmenn som jeg

 

Men før jeg nynner visa ut vil jeg - en jordens sønn 

få takke for de åpne smil

for marken som var grønn

for kildene som sprang og alt

som virket uten lønn