Om Å, JUL MED DIN GLEDE
O jul med din glede er skrevet av Gustava Kielland en jul på 1940 – tallet. Melodien er hentet fra en svensk sanglek. Gå rundt juletreet og syng denne fengenede sangen. Det er garantert en fin måte å få ristet litt på ribbefettet etter middag. Visste du at det er 5 vers?
Det vanligste er å synge 1.-3. vers, men her er de to siste!
Om ute det stormer og regner og sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
For julen og freden oss alle er nær,
og vi ere fromme og glade.
Ref.
Om en gang vi samles i himmelens sal
og synger om jul med sin glede.
Vi takker og jubler i tusende tall,
I himlen for tronen vi trede.
Ref.
VISSTE DU AT
Gustava Kielland het Susanne Sophie Caroline Gustava Blom da hun ble født og døpt i 1800. Hun var ei dame med mange talenter og jern i ilden. I tillegg til å være 9 barns mor, skrev hun og oversatte dikt, komponerte små musikkstykker og organiserte bygdas kvinner. Hun blir kalt ”kvinneforeningenes mor”. Gustava Kielland vokste opp på Kongsberg. Hun arvet sin fars musikalitet, men han gikk bort da hun var 12 år. Hun lærte seg å spille piano på egenhånd.
O jul med din glede skrev hun til sine egne barn som skulle gå rundt juletreet. Hun skrev også den norske teksten til Så går vi rundt om en enebærbusk.
Gustava Kielland overrasket familien sin en julemorgen med et fantastisk pyntet juletre i stua. Denne tradisjonen hadde ikke kommet til Norge ennå. Hun fikk trolig idéen til treet via sin bror som bodde i Danmark. Jultretradisjonen kom til Norge fra Tyskland og Danmark.
O jul med din glede ble skrevet en gang på 1840 – tallet. Den ble ikke publisert før mange tiår senere, og Gustava fikk aldri vite at denne sangen skulle bli en julefavoritt hos norske barn i generasjoner.
Sangen har blitt modernisert noe. Det er vanlig å synge ”Så glad er vi” i stedet for ”Så gladelig". Dessuten er stort sett vers 4 og 5 tatt bort.
I sine erindringer kommer Gustava Kielland med en av Norges første skildringer av et juletre:
” … dere ventet på at fløydørene skulle åpnes. Mens dere stor der, tente far og jeg i en fart alle de avbrente lysene, gledet oss noen øyeblikk ved å lytte ved døren på deres glade mumling og dempede smålatter der ute. Deretter åpnet vi dørene og så dere gå inn i den lyse stuen. Dere syntes den var så vakker å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og med søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, forsynt med simple hjemmelagde gaver (det fantes sjelden andre)”.
DET ER GØY Å TENKE PÅ AT
Det jobbet en tjenestepike, Tone fra Finnøy, på prestegården der Gustava bodde med sin mann G og alle barna. På Lyngdal prestegård fikk tjenestefolket også lov til å svinge seg og ha det gøy. Derfor hadde Tone vært på dans. Da hun og de andre jentene på gården kom hjem en kveld, sang hun på en melodi som Gustava fikk til å passe til sin nye tekst O jul med din glede. Med noen små justeringer var sangen klar. Det viser seg i ettertid at svenskene har en sang, Viljen i veta och viljen förstå, som går slik:
”Han stampade med en fot,
han klappade med en hand,
Så gladelig, så gladelig.
Han vände om uti ringen”
Det virker som om Tone lærte sangen av Svenske – Stina på Landhandleren, og at Gustava både lot seg inspirere av melodien og teksten. Det er forøvrig noen som mener at sangen ble til på Finnøy. Det begrunnes med at det er kun folk på Finnøy som har kjent til vers 4 Om ute det stormer .. .Men det er jo godt mulig at Tone tok sangen med seg hjem igjen etter endt tjeneste hos familien Kielland.
Kilder: Det lyser i stille grender (Bruaset, Genisis forlag 2009.)