(T: Anders Hovden/ M: Trad)
Ned i vester soli glader.
Takk for dagen Gud og Fader,
gjev oss vern til natti no!
Takk for mat og takk for klede,
takk for arbeidskraft og glede,
gjev oss hjartefred og ro!
Gud og Fader, lat oss sova
under englevakt i stova,
ver vår sol om natti, du!
Når så siste dagen dalar,
lyft oss opp i dine salar,
lei oss over stjernebru!
Tekst: Thorbjørn Egner
Melodi: Henrik Tofte
1.
Jeg folder mine hender små
i takk og bønn til deg.
La alle barn i verden få
det like godt som jeg.
2.
Vern alle med din sterke hand
mot fattigdom og død.
Og hjelp små barn i alle land
så ingen lider nød.
3.
La ingen krig og sult og sott
få gjøre oss fortred.
La alle leve trygt og godt
i frihet og i fred.
Tekst og melodi: Anna Landstad
1.
Ha takk, O Gud for dagen
Som skinner lys og klar.
Ha takk fordi du ga meg
så snill en mor og far.
Ha takk fordi vi alle
får være dine barn.
Så legger du om dine små
dine sterke faderarm.
2.
Så går vi til vårt arbeid,
så vil vi kjekt ta fatt,
for nå har vi jo sovet
den hele lange natt.
Nå vil vi være snille
og riktig følge med,
så engelen ved vår side rett
kan glede seg derved.
Tekst: Henrik Straumsheim
Melodi: Johan Schop
Herre, lei med faderhender
barneflokken din på jord,
lat det gro i alle grender
av din Ande og ditt ord.
Syn oss alltid lei og kos
med di lykt og med ditt ljos.
Herre signe du og vare
Noregs fagre barneskare.
Tekst: Lina Sandell
Melodi: Svensk folketone
1.
Bred dina vida vingar, o, Jesus över mig!
Och låt mig stilla vila i ve och väl hos dig!
Bliv du mitt allt i alla, min visdom och mitt råd,
och låt mig alla dagar få leva blott av nåd!
2.
Forlåt mig alla synder och två mig i ditt blod!
Giv mig ett heligt sinne, en vilja ny och god!
Tag i din vård och hägnad oss alla, stora, små,
och låt i frid oss åter till nattens vila gå!
Tekst : Anders Vassbotn
Melodi: Per Steenberg
1.
Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå;
leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå.
2.
Å leva, det er i livet å finna det største verd;
å leva, det er å vinna til sanning i all si ferd.
3.
Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet å spegla ein himmel av.
Tekst: Etter J. O. Wallin ved T. Bjerkrheim
Melodi: J. G. C. Størl
1.
Så går ein dag enn frå vår tid,
og aldri kjem han att.
Og atter sig i kveldsfred blid,
til jordi ned ei natt.
2.
Men du den same er og var
vår Gud i nåde stor
og i di bok du teikna har
vårt dagetal på jord.
3.
Eg gjev meg trygt min Gud til deg
når soli frå oss flyr
og hjartaglad eg lovar deg
når dagen atter gryr.
Tekst: N.F.S. Gruvdtvig
Melodi: L.M. Lindemann
1.
Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene faller;
tårner full mange sank i grus,
klokker enn kime og kalle;
kaller på gammel og på ung,
mest dog på sjelen trett og tung,
syk for den evige hvile.
2.
Herren vår Gud visst ei bebor
hus våre hender kan bygge.
Arkepaulunet var på jord
kun av hans tempel en skygge.
Selv dog en bolig underfull
bygde han seg i oss av muld,
reiste av gruset i nåde.
3.
Vi er Guds hus og kirke nu,
bygget av levende stener,
som under kors med ærlig hu
Troen og dåpen forener.
Var vi på jord mer enn to,
bygge dog ville han og bo
hos oss med hele sin nåde.
Tekst: N.F.S. Grundtvig
Melodi: Dansk folketone
1.
Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg :/:
2.
Det var midt i jule-natt,
hver en stjerne glimtet matt;
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol :/:
3.
Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord :/:
4.
Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
/: kommer vi til Jesu Krist :/:
5.
Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot :/:
Tekst: Elias Blix
Melodi: L. M. Linderman
1.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li;
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
2.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
3.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.
4.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.
5.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,
6.
då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.
Tekst: P. Hognestad
Melodi: Rinck
1.
Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.
2.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld!
3.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.
4.
Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.
Tekst: Chr. Richardt.
Melodi: C.E.F. Wesyse
1.
Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!
2.
Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.
3.
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.
Tekst: Bernhard .S. Ingemann, 1850
Melodi: Schlesisk folkemelodi
1.
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
2.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
3.
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født
Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.
Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig?
Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilgrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene, så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden.
Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden:
“”Fred over jorden,menneske, fryd deg,
oss er en evig Frelser født!””
Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser. Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden.
I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906.
Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.
Tekst: H.C. Andersen 1832
Melodi: Niels W. Gade 1859
1.
Barn Jesus i en krybbe lå,
skjønt himlen var hans eie.
Hans pute her ble høy og strå,
mørkt var det som hans leie.
Men stjernen over huset stod,
og oksen kysset barnets fot.
Halleluja!
Halleluja, barn Jesus!
2.
Hver sorgfull sjel bli frisk og glad,
ryst av din tunge smerte!
Et barn er født i Davids stad
til trøst for hvert et hjerte.
Til barnet vil vi stige inn
og blive barn i sjel og sinn.
Halleluja!
Halleluja, barn Jesus!
Salmen er skrevet av den danske dikteren og eventyrfortelleren H.C. Andersen i 1832. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 45 med to strofer. Barn Jesus i en krybbe lå er opprinnelig en dansk julesalme. Melodien er ved Niels W. Gade fra 1859.
Salmen Barn Jesus i en krybbe lå er H. C. Andersens eneste kjente bidrag til religiøs salmediktning i vår kirke. Han skrev for øvrig svært få religiøse dikt og var heller ikke representert i den danske salmeboken før siste utgave fra 2003. I Norge finner vi ham imidlertid også med samme tekst og strofer i vår gamle salmebok fra 1985. Sangen var opprinnelig en del av utgivelsen Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen. Her fant vi den under desember måned. Det er en julesalme som forteller oss at Gud selv steg ned i våre kår ”til trøst for hvert et hjerte”. Som barnet selv vil vi med åpent sinn ta imot ham og prise og hylle ham med vårt halleluja.
Tobias Salmelid (1997), s. 23