Vinter

, , , , , ,

KOM I BAKKEN

, , , , , ,

(T: Gustav Takle/M: Trad )

No snøen legg seg så kvit og lett

Bort i bakken, bort i bakken

Og haug og hole og alt vart slett

Bort i bakken, bort i bakken

Og hei kvar er du, du friske gut

Og vesle jente, kom berre ut

Kom i bakken, kom i bakken

Kvi sit du inn i stova no

Kom i bakken, kom i bakken

Sjå snøen glitrar så rein og god

Bort i bakken, bort i bakken

Du gløymer sorg og du gløymer sut, 

du vesle jente, du vesle gut

Kom i bakken, kom i bakken

Og hei og hopp kom med skia di

Bort i bakken, bort i bakken

Så let ho ut over stupet gli

Bort i bakken, bort i bakken

og når så stundom for stridt det gjeng

i snøen finn du så mjuk ei seng

Bort i bakken,  bort i bakken

Du renn i kapp med den friske vind

Bort i bakken, bort i bakken

Du herdes både i kropp og sinn

Bort i bakken, bort i bakken

Du kjenner blodet i årom renn

og motet aukar og hugen brenn

Bort i bakken, bort i bakken

Det blømer roser på raude kinn

Bort i bakken, bort i bakken

Det veks opp nordmenn i sinn og skinn

Bort i bakken, bort i bakken

Nei, aldri er eg så frisk og glad 

som når på skiom eg renn av stad

Bort i bakken, bort i bakken


, , , , ,

AKEVISE

, , , , ,

Tekst : Munthe

Melodi: trad

Kom, kom skal jeg si deg no

Nei, nå kan du tro, nå er bakken god

Kom, ta på deg lauparsko

Skal vi springe begge to

Du store min, du er da ingen frossenpinn

Og redd litt vind, og kulde på ditt kinn

Snøen er så hvit og vakker

Glatt og blank i alle bakker

Sola skinner, jo jeg takker

Fram med kjelken din

, ,

ÅRSTIDENE

, ,

Tekst: fra svensk
Melodi: Alice Tegnér

1.
Vårdag, vårdag. Lerkesang fra tue grå, himmel blå.
Bekkesus og hvite fossevell,
blåveis tepper over bakkehell.
Vårdag, syng du i mitt sinn gleden inn.

2.
Sommer, sommer. Blomsterfudt fra skog og vang dagen lang.
Småbarn ror seg ut til fiskeskjær
eller går til skogs og plukker bær.
Sommer, du oss alle er hjertens kjær.

3.
Høstsol, høstsol lyser gjennom løvets gull vemodsfull.
Stjerneskudd og kveld i måneskjær,
trosteflokk i røde rognebær.
Høstsol, mørk hver en vei uten deg.

4.
Vinter, vinter. Deilig er den hvite sne, skjønn å se.
Ski og kjelker i hver bakke bratt,
dombjell’klang i stjerneklare natt.
Vinter, med din julefest, du er best.

, , ,

STILLE NATT

, , ,

Tekst og melodi: L. van Beethoven

1.

Stille natt, o, senk deg blid
over jordens storm og strid,
Send din trøstefulle fred
til mitt trette hjerte ned.
Alt vinker fra det fjerne
Vennlig meg nattens stjerne, 
akk, om jeg kunne, gjerne vandret jeg dit!

2.
Hist fra kjærlighetens hav
lik et sakte sukk ved grav
harpetoner milde gå
til mitt hjertes dunkle vrå.
Klart skinner nattens stjerne,
vinkende mot det fjerne -.
Akk, om jeg kunne, gjerne vandret jeg dit!

, , ,

SOLSKINNSVISE

, , ,

Tekst: Etter Z. Topelius
Melodi: Preben Nodermann

1.
Sov du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår.
langt til rogn i blomstring står.
Sov du vesle spire,
ennå er det vinter.

2.
Himlens sol ser ned på deg
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

, , ,

JEG SNØRER MIN SEKK

, , ,

Tekst:Margrethe Munthe
Melodi: Mads Berg

1.
Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert I heien.
Fra ovnskroken vekk! Så glad og så fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.

2.
I fykende fei jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.

3.
De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.

4.
Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet!


, , , , , , ,

KJERRINGA MED STAVEN

, , , , , , ,

Norsk folkevise
1.
Kjerringa med staven høgt opp i Hakadalen!
Åtte potter rømme, fire merker smør,
såleis kinna Kari, Ola hadde før.
Kjerringa med staven.

2.
Jente, høyr på meg, du, vil du gfte deg, du;
vil du vera kjerring, skal eg vera mann,
vil du koke kaffi, skal eg bera vann.
Jente, høyr på meg, du.

3.
Kjerringa med sekken hoppa over bekken.
Så datt ho nedi, så blei ho våt,
Så fekk ho julinh, så blei det låt.
Kjerringa med sekken.

, , , ,

FRED HVILER OVER LAND OG BY

, , , ,

Tekst: B.S. Ingemann
Melodi: R. Bay

1.
Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.

2.
Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.

3.
Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.

4.
Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.

5.
O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.

6.
Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.

, , ,

BLANT ALLE LANDE

, , ,

 

Tekst: Ole Vig

Melodi: H. Matthison-Hansen

1.
Blandt alle Lande i Øst og Vest
er fedrelandet mit hjerte nest.
det gamle Norge
med klippeborge
meg huer best.

 

2.
Fra Vesterhavet til Kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme
og kan istemme:
Mitt fedreland!

 

3.
Jeg elsker eder, I gamle fjell
med høye tinder og dype vell,
med skog om barmen
og jern i armen
til tidens kvæld!

 

4.
Jeg elsker eder, I bekker små,
I stolte fosser, I fjorder blå,
I sjøer blanke,
hvis stille tanke
kan stjerner nå!

 

5.
Jeg elsker furu- og bjerke-lund
med toneklangen fra fuglemunn;
og meget aner
de dunkle graner
I vårens stund.

 

6.
Jeg elsker Bølgen, hvor frihet gror,
de dype daler, hvor freden bor,
de lier fagre,
og gylne akre
på odelsjord.

 

7.
Jeg elsker alt, som er ekte norsk,
fra folkelivet til sild og torsk,
som fremad skrider,
om enn det glider
en Smule dorsk.

 

8.
Jeg elsker hylig mit modersmål,
det klinger kraftigt som herdet stål,
fra hjertets grunne,
i folkemunne
Hos Per og Pål.

 

9.
Dog mest jeg elsker det Folkeferd,
som har sitt hjem mellom fjell og skjær,
hvor Unge hedre
de gamle fedre,
som bygde her.