ROSA PÅ BAL

(Evert Taube)

Tänk att få dansa med Andersson,

lilla jag, lilla jag, med Fritjof Andersson!

Tänk att bli uppbjuden av en sån populär person!

Tänk vilket underbart liv, de’ Ni för!

Säj mej, hur känns det att vara charmör,

sjöman och cowboy, musiker, artist, det kan väl aldrig bli trist?

Nej, aldrig trist, fröken Rosa, har man som Er kavaljer.

Vart jag än ställer min kosa, aldrig förglömmer jag Er!

Ni är en sångmö från Helikons Berg, o, fröken Rosa, Er linje, Er färg –

skuldran, profilen med lockarnas krans, ögonens varma glans.

Tänk, inspirera Herr Andersson, lilla jag, inspirera Fritjof Andersson!

Får jag kanhända min egen sång, lilla jag en gång?

“Rosa på bal”, vackert namn, eller hur?

Början i moll och finalen i dur.

När blir den färdig, Herr Andersson, säj, visan Ni diktar till mej?

Visan om Er, fröken Rosa, får Ni I kväll till Ert bord.

Medan vi talar på prosa diktar jag rimmande ord.

Tyst, ingen såg att jag kysste Er kind.

Känn hur det doftar från parken av lind.

Blommande lindar kring månbelyst stig –

Rosa, jag älskar dig!

---

---

TULIPANER FRA AMSTERDAM

Melodi: Rolf Arnie

Tekst: Otto Nielsen

Muntert en vindmølle svinger, evig i kretsløp den drar.

Under dens eldgamle vinger skilles et elskende par.

Hun hvisker: "Når du nå reiser ut til den farlige by,

Da glemmer du meg?"

Men han svarer: "Nei!

Hver dag blir min kjærlighet ny!"

Når det går mot vår, da sender jeg tulipaner fra Amsterdam.

De skal bringe daglig bud fra meg, tulipaner fra Amsterdam.

De skal vise at jeg savner deg, tulipaner fra Amsterdam.

Favnen breddfull vil jeg gi deg,

Tulipanen den skal si deg.

Det som ingen ord får fram:

Tulipaner fra Amsterdam.

Når det går mot vår, da sender jeg tulipaner fra Amsterdam.

De skal bringe daglig bud fra meg, tulipaner fra Amsterdam.

De skal vise at jeg savner deg, tulipaner fra Amsterdam.

Favnen breddfull vil jeg gi deg,

Tulipanen den skal si deg.

Det som ingen ord får fram:

Tulipaner fra Amsterdam

---

---

NORDAFØRR VÅRVISA

Halvdan Sivertsen Copyright © Nordaførr as. Publisert med tillatelse.

Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom

Og natta som vet den har vunne.

Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom

Og liv som har levd og forsvunne.

Du vet det e været som hold dæ førr narr,

Men du kjenn ingen ansikta i januar.

Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.

Og fra frosten som frys fast i såran.

Joda du vet du har venna at du har det bra,

Men tengan e tøngre å bær på.

Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,

Det e langt inn te hjerta med klær på.

Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,

Så håpa du heller at nå'n banka på

Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i,

Han e lang vinter'n men ikke evig

Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar

Det spire og gror i landet.

Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har

Vi trur på oss sjøl litegranne.

Det hende vi tell og med føle oss fri,

Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli

Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,

Vi har sola og snart e det sommer

---

SØNNAVINDSVALSEN

Melodi: Amdahl 

Tekst: Prøysen

Og jinta sa tel sønnavind

Rør itte sløret på hatten min

Den lyt vara rein og pen

Så je kain få møte min elskede ven

Med hatt med slør og silkestrå

I kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta kom i sønnavind

Og stod som ei rose for gutten sin

Han lange ut en kraftig arm

Og røske så inntil sin bankende barm

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og dagen kom med sønnavind

Før hu kunne sleppe frå guten sin

Hu smaug seg fram så stilt på tå

Og håpe så inderlig ingen fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta sov med smil på kinn

Og drømte så deilig om guten sin

Hu vogga seg i søvnen inn

Og ute på klessnora vogga i vind

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

---

SOLTRALL

Tekst : Alf Prøysen

Melodi: trad

Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

I karmen står det ei flittiglise med raue blomster så slank og fin

Det er så moro å stå og vise seg fram for sola i stasen sin

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

---

VANDRINGSVISE

Tekst: Einar Skjæråsen

Musikk: Finn Ludt

Og jeg har ingen bondegård med hest og hund og dreng

nei - jorden er min eiendom

og skogen er min seng

Og våren er min fiolin

med dans på hver en streng

Og jeg har ingen penger, men min fattigdom er god

Den rike har sitt levebrød

den fromme har sin tro

men jeg har høysang i hver li

og kirke på hver mo

Og jeg har ingen almanakk og ingen klokke - nei

jeg finner og jeg fatter tegn

som viser tid og vei

Og dag og natt og vår og høst

er vandringsmenn som jeg

Men før jeg nynner visa ut vil jeg - en jordens sønn 

få takke for de åpne smil

for marken som var grønn

for kildene som sprang og alt

som virket uten lønn

---

MAI VI HAR

Tekst: fra dansk ved Arnfinn KlakegG

Melodi: tysk

 Mai vi har, lys og klar,
vårens vinder hit den bar.
Blomster små, gule, blå,
står i bakken nå.
Se på vårens blomsterflor,
hør naturens eget kor:
Fuglesang, dagen lang.
Toner over vang.

---

---

SOLSKINNSVISE

Tekst: Etter Z. Topelius
Melodi: Preben Nodermann

1.
Sov du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår.
langt til rogn i blomstring står.
Sov du vesle spire,
ennå er det vinter.

2.
Himlens sol ser ned på deg
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

---

---

SMÅSPORVEN GJENG I TUNET

Tekst: Arne Garborg
Melodi: Catharinu Elling

1.
Småsporven gjeng i tunet
og tippar korn og ribbar strå
og hev so god ei une
og lær åt katten grå.
Pip, pip, det so seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri få.

2.
Eg er så lett på vengen
og Mons må sleikje seg om trut;
kvitt, kvitt, den gamle drengen,
han fekk so mang ei sut.
Og om i vide ringar
hauken svingar,
eg bort meg kverv og kringar
og slepp av leiken ut.

3.
Eg lever dagar lette
og er fonøgd , å ja, å ja!
Kvar deg eg fær min mette
som eg det vil ha.
Pytt, pytt, kven spør om føda?
Nok i løa!
Der ligg den rike grøda;
der kan eg berre ta.

4.
Og tidt eg fær i joli
ein godbit fin av Veslemøy;
og frys det, hev eg skjol i 
det gode varme høy.
Og so - kvitt-kvitt, godmår'n!
/: så kjem våren; :/
då fri på vengen boren
eg bygger reir på øy.

---

---

SE NORGES BLOMSTERDAL

Tekst: A. Aabel
Melodi: Tysk folketone

1.
Se Norges Blomsterdal!
Farvel du kvalme fangekrok;
Den ville graneskog er nu så deilig sval!

Tralalalala! Ja, lystelig det er I Nord blant
fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord.

2.
Hør fjellets stolte foss!
Nyss brøt den vintrens bånd og tvang;
nu går den fritt sin gang
og brummer bass til oss.
Tralalala osv.

3.
Tyss! Gjøk fra bjerkekvist
sitt “ku-ku” slår av hjertens grunn;
litt klosset er hans munn.
Han mener: “Takk for sist”.
Tralalala osv.

4.
Så blå som himlens hvelv
fra hyttens dør så skjelmsk på klem
to øyne titter frem
og ler som Frøya selv.
Tralalala osv.

5.
Og får vi enn en skur-
litt regn gjør bondens åker godt,
vi skudde aldri "vått",
det er mot vår natur!
Tralalala osv.

6.
Når hjem til dont og by
vi vende må fra landets lyst,
med "glemmegei" ved bryst,
vi synger høyt mot sky: Tralalalala!
Ja, lenge blomstre gamie Nord
Meg fjell og li og fjord, med fjell og li fjord.

---

---

AFTENSANG OM VÅREN

Tekst: Nordahl Grieg
Melodi:Thoralf Borg

1.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nu er den over,
og alle som er riktig snill',
de ligger nu og sover.
Og himlen som var blid og blå
med mange tusen smil i,
begynner først å le igjen
en gang i morgen tidlig.

2.
Og ingen knopper gresser mer
på himlens solblå enge,
de ble så trette stakkars små,
nu skal de sove lenge.
Og alle hvite, søte lam,
de ligger på en låve
og slikker på en liten bror.
Og hyss, nå skal de sove.

3.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nu er den over,
og alle som er riktig snill',
de ligger nu og sover.
Og alle stjerner blir så gla',
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!

---

---

OG REVEN LÅ UNDER BIRKEROT / INGRIDS VISE

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: H. Kjerulf

1.
Og reven lå under birkerot /: bortved lynget. :/
Og haren hoppet på lette fot /: over lynget. :/ 
Der er vel noe til solskinnsdag!
Det glitrer for og det glitrer bak /: over lynget. :/
Tralalalalala!

2.
Og reven lå under birkerot, /:bortved lynget. :/
Og haren hoppet i ville mot /:over lynget. :/ 
Jeg er så glad over alle ting!
Hu hei, gjør du slike svære spring /: over lynget? :/
Tralalalalala!

3.
Og reven ventet bak birkerot /: bortved lynget. :/
Og haren tumlet ham midt imot /: over lynget. :/
Men Gud forbarme deg, er du der!
- Å, kjære, hvor tør du danse her /: over lynget? :/
Tralalalalala!

---

---

NO SER EG ATTER (VED RONDANE)

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Edv. Grieg

1.
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vinden heite panna svalar,
og gullet ligg på snø som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda.
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.

2.
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa
når soli heim til natti vil meg lysa.

---

---

BARNDOMSMINNE FRA NORDLAND

Tekst: Elias Blix
Melodi: Adolf Thomsen/Norsk folketone

1.

Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!

2.

Der eit fjell stig mot sky
med si krone av snø,
og i lauvklednad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringe i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette fjell!

3.

Ja, eg kjenner den stad
der eg stima som gut,
der eg kaua og kvad
so det svara frå nut,
der eg leika og log
i den lauvkledde skog
mellom blomar og blad
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!

4.

Og når vinden var spak,
for um fjorden eg rundt,
der eg rodde og rak
som ein fiskande glunt.
Der eg leikande låg
og meg vogga på våg
i den nattsol der nord:
Å eg minnest, eg minnest så vel denne fjord!

5.

Med det dårande hav,
som no drøymer so stilt,
vert ei glupande grav
når det reiser seg vilt.
Snart det lokkar og ler,
snart det yver deg slær
og dreg båten i kav.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette hav!

6.

I min heim var eg sæl,
- av di Gud var attved,
og eg kjende so vel
kor det anda Guds fred,
når til kyrkja me for,
når me heime heldt kor,
og med moder eg bad.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!

7.

Denne heim er meg kjær
som den beste på jord.
Han mitt hjarta er nær,
denne fjetrande fjord,
og det målande fjell
og den strålande kveld,
hugen leikar på deim.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne heim!

8.

Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad så sår,
så mest gråta, mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!

---

VERSJON MED MELODI AV ADOLF THOMSEN (DEN MEST KJENTE VERSJONEN):

VERSJON MED FOLKETONE-MELODI (MINDRE KJENT VERSJON):

---

UTI VÅR HAGE

Folkevise

1.
Uti vår hage där växa blå bär.
Kom hjärtans fröjd!
Vill du mig något, så träffas vi där!
Kom liljor och akvileja,
kom rosor och salivia,
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

2.
Fagra små blommor där bjuda till dans.
Kom hjärtans fröjd!
Vill du, så binder jag åt dig en krans.
Kom liljor … osv.

3.
Kransen den sätter jag sen i ditt hår,
Kom hjärtans fröjd!
Solen den dalar men hoppet uppgår.
Kom liljor ...osv.

---

---

Å VESLE LERKA

Tekst: Per Sivle
Melodi: Norsk folketone

1.
Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
      "Å hei! å hi! å tiriliti!”

2.
Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
      - "Å hei! å hi! å tiriliti!"

3.
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so får ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takker så glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
      - "Å hei! å hi! å tiriliti!"

4.
Gud signe deg! du fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"

---

---

NORGE, MITT NORGE

Tekst: Theodor Caspari
Melodi: Alfred Paulsen

1.
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale,
og ingen kan smile så stille og glad,
når meisenes fløytende stemmer dør av,
og skogene sover i dale.

2.
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår
med sol over vuggende vanne!
men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne, -
Da lær meg å visne, å Norge, min mor,
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande! 

---

---

NO LIVNAR DET I LUNDAR

Tekst: Elias Blix
Melodi: L. M. Linderman

1.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li;
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

2.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

3.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.

4.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.

5.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

6.
då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.

---

---

MELLOM BAKKAR OG BERG

Tekst: Ivar Aasen
Melodi: Ludv. M. Linderman.

1.
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og set sjølv sine hus oppå deim

2.
Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen som der hadde bygt
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
Og så eiga me rudningen trygt."

3.
Han såg ut på det bårute havet;
der var ruskut å leggja utpå;
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken den ville han sjå.

4.
Fram på vetteren stundom han tenkte:
Gjev eg var eit varmare land!
Men når vårsol I bakkane blenkte,
fekk han hug till si heimlege strand.

5.
Og når liene grønkar som hagar,
når det laver av blommar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.

---

---

---

KOM MAI, DU SKJØNNE MILDE

Tekst: etter D.Jäger
Melodi: W. A. Mozart

1.
Kom mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå!

2.
Om vint’ren kan man have vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave – å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svingermot sky med liflig slag,
på engen om å springe – det er en annen sak!

3.
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

---

---