AFTENSANG OM VÅREN

Tekst: Nordahl Grieg
Melodi:Thoralf Borg

1.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nu er den over,
og alle som er riktig snill',
de ligger nu og sover.
Og himlen som var blid og blå
med mange tusen smil i,
begynner først å le igjen
en gang i morgen tidlig.

2.
Og ingen knopper gresser mer
på himlens solblå enge,
de ble så trette stakkars små,
nu skal de sove lenge.
Og alle hvite, søte lam,
de ligger på en låve
og slikker på en liten bror.
Og hyss, nå skal de sove.

3.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nu er den over,
og alle som er riktig snill',
de ligger nu og sover.
Og alle stjerner blir så gla',
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!

---

---

AFTNEN ER STILLE

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Agathe Backer-Grøndahl

1.
Aftnen er stille, 
timene trille 
lydløse ned i det evige vell. 
Kun mine tanker 
lyttende vanker: 
vil hun ei komme i kveld?
ei komme i kveld?

2.
Vinteren drømmer, 
stjernene svømmer 
gjennem dens florlette syner og ler. 
Nevnende sommer, 
elskov og blommer: 
tør hun /: ei møte meg mer? :/

3.
Havet med pannen
islagt mot standen
sukker i lengsel og reisyk ro
skibe for anker
selfylte tanker
å, vi /: må finnes vi to. :/

4.
Sneen har dalet,
tumlet og malet
eventyrlett i den skodunkle hei;
dyrene lister,
slagskygger frister
var det /: ditt fottrinn? - Å nei! :/

5.
Motet du savner,
rimfrosten favner
lengselens grener, fortryllet du står.
Men jeg tør sprenge
dekket, og trenge
inn hvor /: i drømme du går. :/

---

---

SOLVEIGS SANG

Fra “Peer Gynt” av Henrik Ibsen
Melodi: Edvard Grieg

1.
Kanske vil der gå både vinter og vår,
og neste sommer med, og det hele år,
men engang vil du komme, det vet jeg visst,
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.

2.
Gud styrke deg, hvor du i verden går.
Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igjen,
og venter du hist oppe, vi treffes der, min venn!

---

---

KJÆRE LILLE GUTEN MIN

Tekst og melodi: Per Winge

‘

Kjære, lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din,

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Lykkens solskinn og livets glede,

gid jeg kunne dem alltid sprede

over hele din fremtids veg,

min elskede lille gutt !

Akk, men livet er ei så,

sorgen en gang vil deg nå,

da skal lillegutt aldri glemme

straks å komme til meg.

Alt det kjære som gikk i stykker,

alt det onde som hjertet trykker,

skal vi hjelpe så godt vi kan,

min elskede lille gutt.

Kjære, lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din,

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Hvor du ferdes skal ett du minnes,

at her hjemme bestandig finnes

en som venter og tenker på

sin elskede lille gutt.

---

---

FOLA FOLA BLAKKEN (FOLKETONE)

Tekst: Nordahl Rolfsen
Melodi: Norsk folketone

1.
Fola Fola Blakken! Nå er Blakken god og trett;
Blakken skal bli god og mett. Å, Fola Fola Blakken.

2.
Uff, den leie bakken. Og den lange stygge hei!
Den var riktig dryg for deg, du gamle, gamle Blakken.

3.
Far, han kastet frakken; Blakken kan ei kaste sin,
Svetter i det gamle sknn, den snille, snille Blakken.

4.
Snart skal Blakken sove! Ikke mere slit i dag,
Ikke mere selegnag! Og ikke mere tråve.

5.
Fola, Fola Blakken! Går du inn i stallen din,
kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken

6.
Ser du gutten smile? Hører du det bud han har?
Han skal hilse deg fra far: i morgen skal du hvile.

7.
Drøm om det, du Blakken: Bare ete, bare stå,
Kanskje rundt på tunet gå med veslegutt på nakken.

---

---

VEM KAN SEGLA

Folketone

1.
Vem kan segla förutan vind?
Vem kan ro utan årar?
Vem kanskiljas från vännen sin
utan att fälla tårar?

2.
Jag kan segla förutan vind,
jag kan ro utan årar.
Men ei skiljas från vännen min
utan att fälla tårar.

---

---

NORGE, MITT NORGE

Tekst: Theodor Caspari
Melodi: Alfred Paulsen

1.
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale,
og ingen kan smile så stille og glad,
når meisenes fløytende stemmer dør av,
og skogene sover i dale.

2.
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår
med sol over vuggende vanne!
men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne, -
Da lær meg å visne, å Norge, min mor,
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande! 

---

---

FRED HVILER OVER LAND OG BY

Tekst: B.S. Ingemann
Melodi: R. Bay

1.
Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.

2.
Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.

3.
Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.

4.
Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.

5.
O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.

6.
Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.

---

---

FAGER KVELDSOL SMIL

Tekst: P. Hognestad
Melodi: Rinck

1.
Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

2.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld!

3.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.

4.
Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.

---

---

DEN FYRSTE SONG

Tekst: Per Sivle
Melodi: Lars Søraas 

1.
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

2.
Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

3.
Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila,
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

4.
Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

---

---

---

BLÅMANN

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Anne Haavie

1.
Blåmann, Blåmann, bukken min,
tenk på vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.

2.
Gamle Lykle, moder di,
seint kom heim med bjølla si.
Så ikring seg ho mund' sjå
liksom der var fare på. 

3.
Det såg ut som der var naud,
kanskje no du ligger daud.
Tidt du dansa kringom meg,
mangt eg rødde då med deg.

4.
Når eg låg som blind og dauv,
grov du på meg med di klauv;
ja, du ville vekkja meg
opp til leiken din med deg.

5.
Du var sprek og glad og god,
all mi ros du vel forstod.
Tidt du veit eg sa til deg:
«Han veit meir enn mata seg.»

6.
Blåmann, Blåmann, svar meg no,
mekra med ditt kjende ljod!
Ikkje enno, Blåmann min,
må du døy frå guten din.

---

---

---