SØNNAVINDSVALSEN

Melodi: Amdahl 

Tekst: Prøysen

Og jinta sa tel sønnavind

Rør itte sløret på hatten min

Den lyt vara rein og pen

Så je kain få møte min elskede ven

Med hatt med slør og silkestrå

I kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta kom i sønnavind

Og stod som ei rose for gutten sin

Han lange ut en kraftig arm

Og røske så inntil sin bankende barm

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og dagen kom med sønnavind

Før hu kunne sleppe frå guten sin

Hu smaug seg fram så stilt på tå

Og håpe så inderlig ingen fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta sov med smil på kinn

Og drømte så deilig om guten sin

Hu vogga seg i søvnen inn

Og ute på klessnora vogga i vind

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

---

VANDRINGSVISE

Tekst: Einar Skjæråsen

Musikk: Finn Ludt

Og jeg har ingen bondegård med hest og hund og dreng

nei - jorden er min eiendom

og skogen er min seng

Og våren er min fiolin

med dans på hver en streng

Og jeg har ingen penger, men min fattigdom er god

Den rike har sitt levebrød

den fromme har sin tro

men jeg har høysang i hver li

og kirke på hver mo

Og jeg har ingen almanakk og ingen klokke - nei

jeg finner og jeg fatter tegn

som viser tid og vei

Og dag og natt og vår og høst

er vandringsmenn som jeg

Men før jeg nynner visa ut vil jeg - en jordens sønn 

få takke for de åpne smil

for marken som var grønn

for kildene som sprang og alt

som virket uten lønn

---

SE NORGES BLOMSTERDAL

Tekst: A. Aabel
Melodi: Tysk folketone

1.
Se Norges Blomsterdal!
Farvel du kvalme fangekrok;
Den ville graneskog er nu så deilig sval!

Tralalalala! Ja, lystelig det er I Nord blant
fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord.

2.
Hør fjellets stolte foss!
Nyss brøt den vintrens bånd og tvang;
nu går den fritt sin gang
og brummer bass til oss.
Tralalala osv.

3.
Tyss! Gjøk fra bjerkekvist
sitt “ku-ku” slår av hjertens grunn;
litt klosset er hans munn.
Han mener: “Takk for sist”.
Tralalala osv.

4.
Så blå som himlens hvelv
fra hyttens dør så skjelmsk på klem
to øyne titter frem
og ler som Frøya selv.
Tralalala osv.

5.
Og får vi enn en skur-
litt regn gjør bondens åker godt,
vi skudde aldri "vått",
det er mot vår natur!
Tralalala osv.

6.
Når hjem til dont og by
vi vende må fra landets lyst,
med "glemmegei" ved bryst,
vi synger høyt mot sky: Tralalalala!
Ja, lenge blomstre gamie Nord
Meg fjell og li og fjord, med fjell og li fjord.

---

---

GUD SIGNE VÅRT DYRE FEDRELAND

Tekst: Elias Blix
Melodi: C. E. F. Weyse

1. 
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

2.
Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

3.
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

4.
Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

5.
Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

6.
Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

7.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!

---

---

VI ERE EN NASJON VI MED

Tekst: Henrik Wergeland
Melodi: “Det er in sjel en frydfull trang”

1.
Vi ere en nasjon vi med, 
vi små, en alen lange, 
et fedreland vi frydes ved, 
og vi, vi ere mange. 
Vårt hjerte vet, vårt øye ser 
hvor godt og vakkert Norge er, 
vår tunge kan en sang blant fler 
av Norges æres-sange. 

2.
Mer grønt er gresset ingensteds, 
mer fullt av blomster vevet, 
enn i det land hvor jeg tilfreds 
med far og mor har levet. 
Jeg vil det elske til min død, 
om man et paradis meg bød 
av palmer oversvevet. 

3.
Hvor er vel himlen mere blå? 
Hvor springer vel så glade 
de bekker som i engen gå 
for blomstene å bade? 
Selv vinteren jeg frydes ved, 
så hvit og klar som strøet med 
all stjernehimlens herlighet 
og hvite liljeblade. 

4.
Jeg ikke vil for fremmed vår 
min norske vinter bytte, 
og fremmed slott ei nær forslår 
imot min faders hytte. 
Han sier han er der så fri. 
Det ei så nøye fatter vi, 
men noe godt er visst deri 
som verd er å beskytte. 

5.
Gid jeg da snart må blive stor -
jeg har så lenge biet - 
at tappert jeg kan verne for 
min faders dyre frihet! 
Og skulle noen vel med makt 
få fedrelandet ødelagt? 
Hvert liv, min fader jo har sagt, 
er til dets frelse viet. 

6.
Det leve da som gran og fyr, 
de sterke, eviggrønne, 
som stjernene bak sine sky'r 
er alltid like skjønne! 
Kom vår og høst, som alltid før, 
med blomster for min moders dør 
med gyllent korn på faders stør, 
som vil du dem belønne.

---

---

NO SER EG ATTER (VED RONDANE)

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Edv. Grieg

1.
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vinden heite panna svalar,
og gullet ligg på snø som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda.
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.

2.
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa
når soli heim til natti vil meg lysa.

---

---

JA, VI ELSKER DETTE LANDET

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: R. Nordraak

1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet, 
med de tusen hjem. 
Elsker, elsker det og tenker 
på vår far og mor,
og den saganatt som senker, 
drømmer på vår jord,
og den saganatt som senker, 
senker drømmer på vår jord. 

2.
Dette landet Harald berget 
med sin kjemperad, 
dette landet Håkon verget 
medens Øyvind kvad; 
Olav på det land har malte 
korset med sitt blod, 
fra dets høye Sverre /: talte :/
Roma midt imot. 

3.
Bønder sine økser brynte 
hvor en hær drog frem; 
Tordenskjold langs kysten lynte, 
så den lystes hjem. 
Kvinner selv stod opp og strede 
som de vare menn; 
andre kunne bare grede, 
men /: det kom :/ igjen! 

4.
Visstnok var vi ikke mange, 
men vi strakk dog til, 
da vi prøvdes noen gange, 
og det stod på spill; 
ti vi heller landet brente 
enn det kom til fall; 
husker bare hva som /: hendte :/
ned på Fredrikshald! 

5.
Norske mann i hus og hytte, 
takk din store Gud! 
Landet ville han beskytte, 
skjønt det mørkt så ut. 
Alt hva fedrene har kjempet, 
mødrene har grett, 
har den Herre stille lempet, 
så /: vi vant :/ vår rett. 

6.
Ja, vi elsker dette landet, 
som det stiger frem, 
furet, værbitt over vannet, 
med de tusen hjem. 
Og som fedres kamp har hevet 
det av nød til seir, 
også vi, når det blir krevet, 
for /: dets fred :/ slår leir.

---

---

GUD, SIGN VÅR KONGE GOD (KONGESANGEN)

Tekst og melodi: N. Fogtman

1
Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!

2
Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.

---

---

BARNDOMSMINNE FRA NORDLAND

Tekst: Elias Blix
Melodi: Adolf Thomsen/Norsk folketone

1.

Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!

2.

Der eit fjell stig mot sky
med si krone av snø,
og i lauvklednad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringe i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette fjell!

3.

Ja, eg kjenner den stad
der eg stima som gut,
der eg kaua og kvad
so det svara frå nut,
der eg leika og log
i den lauvkledde skog
mellom blomar og blad
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!

4.

Og når vinden var spak,
for um fjorden eg rundt,
der eg rodde og rak
som ein fiskande glunt.
Der eg leikande låg
og meg vogga på våg
i den nattsol der nord:
Å eg minnest, eg minnest så vel denne fjord!

5.

Med det dårande hav,
som no drøymer so stilt,
vert ei glupande grav
når det reiser seg vilt.
Snart det lokkar og ler,
snart det yver deg slær
og dreg båten i kav.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette hav!

6.

I min heim var eg sæl,
- av di Gud var attved,
og eg kjende so vel
kor det anda Guds fred,
når til kyrkja me for,
når me heime heldt kor,
og med moder eg bad.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!

7.

Denne heim er meg kjær
som den beste på jord.
Han mitt hjarta er nær,
denne fjetrande fjord,
og det målande fjell
og den strålande kveld,
hugen leikar på deim.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne heim!

8.

Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad så sår,
så mest gråta, mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!

---

VERSJON MED MELODI AV ADOLF THOMSEN (DEN MEST KJENTE VERSJONEN):

VERSJON MED FOLKETONE-MELODI (MINDRE KJENT VERSJON):

---

NORGE, MITT NORGE

Tekst: Theodor Caspari
Melodi: Alfred Paulsen

1.
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale,
og ingen kan smile så stille og glad,
når meisenes fløytende stemmer dør av,
og skogene sover i dale.

2.
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår
med sol over vuggende vanne!
men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne, -
Da lær meg å visne, å Norge, min mor,
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande! 

---

---

NO LIVNAR DET I LUNDAR

Tekst: Elias Blix
Melodi: L. M. Linderman

1.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li;
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

2.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

3.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.

4.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.

5.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

6.
då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.

---

---

KOM MAI, DU SKJØNNE MILDE

Tekst: etter D.Jäger
Melodi: W. A. Mozart

1.
Kom mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå!

2.
Om vint’ren kan man have vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave – å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svingermot sky med liflig slag,
på engen om å springe – det er en annen sak!

3.
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

---

---

FAGERT ER LANDET

Tekst: Anders Hovden
Melodi: Melchior Vulpius

1.
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

2.
Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.

3.
Her ned i grunnen sveitten rann
trufast åt fedrane våre;
her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod,
her har me grorbotn å veksa!

4.
Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!

5.
Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møda,
signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar burt.
Ver oss du ljoset og livet!

---

---

BLANT ALLE LANDE

Tekst: Ole Vig

Melodi: H. Matthison-Hansen

1.
Blandt alle Lande i Øst og Vest
er fedrelandet mit hjerte nest.
det gamle Norge
med klippeborge
meg huer best.

2.
Fra Vesterhavet til Kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme
og kan istemme:
Mitt fedreland!

3.
Jeg elsker eder, I gamle fjell
med høye tinder og dype vell,
med skog om barmen
og jern i armen
til tidens kvæld!

4.
Jeg elsker eder, I bekker små,
I stolte fosser, I fjorder blå,
I sjøer blanke,
hvis stille tanke
kan stjerner nå!

5.
Jeg elsker furu- og bjerke-lund
med toneklangen fra fuglemunn;
og meget aner
de dunkle graner
I vårens stund.

6.
Jeg elsker Bølgen, hvor frihet gror,
de dype daler, hvor freden bor,
de lier fagre,
og gylne akre
på odelsjord.

7.
Jeg elsker alt, som er ekte norsk,
fra folkelivet til sild og torsk,
som fremad skrider,
om enn det glider
en Smule dorsk.

8.
Jeg elsker hylig mit modersmål,
det klinger kraftigt som herdet stål,
fra hjertets grunne,
i folkemunne
Hos Per og Pål.

9.
Dog mest jeg elsker det Folkeferd,
som har sitt hjem mellom fjell og skjær,
hvor Unge hedre
de gamle fedre,
som bygde her.

---

---

ALLE FUGLER

Tekst: Etter svensk ved J. Nicolaisen
Melodi: Tysk folkemelodi

1.

Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.
Lerka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og snø de måtte fly,
her er sol og glede!

2.

Blomster hvite, gule, blå
titter opp av uren,
nikker nå så blidt de små,
etter vinterluren.
Skog og mark i grønne skrud
kler seg nå på Herrens bud.
Knopper små de springer ut,
her er sol og glede!

3.

Lille søster! Lille bror!
kom så skal vi danse!
Plukke blomster så til mor,
mange, mange kranse!
Synge, tralle dagen lang,
kråkestup og bukkesprang! -
Takk, o Gud, som enn en gang
gav oss sol og glede!

---

---