Tekst: fra dansk ved Arnfinn KlakegG
Melodi: tysk
Mai vi har, lys og klar,
vårens vinder hit den bar.
Blomster små, gule, blå,
står i bakken nå.
Se på vårens blomsterflor,
hør naturens eget kor:
Fuglesang, dagen lang.
Toner over vang.
EVENTYRVISA
Tekst: Berset/BT Farup
Melodi: Maj Sønstevold
Ja kom alle sammen bli med.
Vi flakser og bakser av sted
til eventyrland for å se
på jut’ler nøkker og nisser og troll
og dverger i tusene fold.
Vi danser og flyr gjennom eventyr
Vi flakser og rir vi synger og ler
til Askeladden, til Pål og Per
og Mumle Gåsegg, å tvi tvi tvi tvi.
Og Tyrihans leker med gullhøna si,
mens Smørbukken sitter fornøyd og blid
og gomler så lat på sin skolemat,
og Veslefrikk spiller på tomme tomme Tommeliten
på fela si.
Jeg har sett Huldra nå jeg.
Hu satt’ seg på purka og rei,
tjo heisan, hvor det bar i vei.
Hu skreik og hu bar seg med hylhøye hvin
men hu fløy til værs som en flygemaskin.
Vi danser og flyr gjennom eventyr
Vi flakser og rir vi synger og ler
til Askeladden, til Pål og Per
og Mumle Gåsegg, å tvi tvi tvi tvi.
Og Tyrihans leker med gullhøna si,
mens Smørbukken sitter fornøyd og blid
og gomler så lat på sin skolemat,
og Veslefrikk spiller på tomme tomme Tommeliten
på fela si.
ÅRSTIDENE
Tekst: fra svensk
Melodi: Alice Tegnér
1.
Vårdag, vårdag. Lerkesang fra tue grå, himmel blå.
Bekkesus og hvite fossevell,
blåveis tepper over bakkehell.
Vårdag, syng du i mitt sinn gleden inn.
2.
Sommer, sommer. Blomsterfudt fra skog og vang dagen lang.
Småbarn ror seg ut til fiskeskjær
eller går til skogs og plukker bær.
Sommer, du oss alle er hjertens kjær.
3.
Høstsol, høstsol lyser gjennom løvets gull vemodsfull.
Stjerneskudd og kveld i måneskjær,
trosteflokk i røde rognebær.
Høstsol, mørk hver en vei uten deg.
4.
Vinter, vinter. Deilig er den hvite sne, skjønn å se.
Ski og kjelker i hver bakke bratt,
dombjell’klang i stjerneklare natt.
Vinter, med din julefest, du er best.
SÅ SYNGER VI PÅ VÅR TUR
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: “ Vi vandrer med freidig mot”
1.
Så synger vi på vår tur
i Norges herlige natur
La tonen seg stille slynge,
som farve fremover gynge
på fjord, mot strand og skog og fjell
og blåne i naturens vell.
2.
Det første vi stevner til
er hundre havner i april.
Der møter vi myke tanker
når flåten skal lette anker,
og seksti tusen mann om bord
bær’ Norge i sinn bønn rundt jord.
3.
Se kyster av bare skjær
med måker, hval og fiskevær
og fartøy inn under øen,
med båter utover sjøen,
og garn i fjord og not i sund
og hvit av rogn den hele bunn.
4.
Her ser du en ishavfar’,
i sne og havlys han seg drar,
fra tønnen det snart befaler,
og båtlag mot isen haler,
og skudd i skudd og sel i sel,
og marg og mot i kropp og sjel.
5.
Så beder vi oss til kvelds
hvor hele bygden er til fjells,
på setren med melkestellet,
på fjellslått inn under hellet
og hvor en lengeslslokk på lur
får svar ifra en stor natur.
6.
Men hastig vi må av sted,
skal allesteds vi være med -
i berget hvor malmen tages,
på fjellet hvor renen jages,
og dit hvor elven skumhvit går,
og fløter’n på sin planke står.
7.
Og stanser vi atter her,
de brede bygder får vi kjær,
hvis bønder så stille bære
den troskap som er vår ære,
og som til fedre stormenn har
hvis glans vår morgenrøde var.
SOLSKINNSVISE
Tekst: Etter Z. Topelius
Melodi: Preben Nodermann
1.
Sov du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår.
langt til rogn i blomstring står.
Sov du vesle spire,
ennå er det vinter.
2.
Himlens sol ser ned på deg
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
SMÅSPORVEN GJENG I TUNET
Tekst: Arne Garborg
Melodi: Catharinu Elling
1.
Småsporven gjeng i tunet
og tippar korn og ribbar strå
og hev so god ei une
og lær åt katten grå.
Pip, pip, det so seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri få.
2.
Eg er så lett på vengen
og Mons må sleikje seg om trut;
kvitt, kvitt, den gamle drengen,
han fekk so mang ei sut.
Og om i vide ringar
hauken svingar,
eg bort meg kverv og kringar
og slepp av leiken ut.
3.
Eg lever dagar lette
og er fonøgd , å ja, å ja!
Kvar deg eg fær min mette
som eg det vil ha.
Pytt, pytt, kven spør om føda?
Nok i løa!
Der ligg den rike grøda;
der kan eg berre ta.
4.
Og tidt eg fær i joli
ein godbit fin av Veslemøy;
og frys det, hev eg skjol i
det gode varme høy.
Og so - kvitt-kvitt, godmår'n!
/: så kjem våren; :/
då fri på vengen boren
eg bygger reir på øy.
SE NORGES BLOMSTERDAL
Tekst: A. Aabel
Melodi: Tysk folketone
1.
Se Norges Blomsterdal!
Farvel du kvalme fangekrok;
Den ville graneskog er nu så deilig sval!
Tralalalala! Ja, lystelig det er I Nord blant
fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord.
2.
Hør fjellets stolte foss!
Nyss brøt den vintrens bånd og tvang;
nu går den fritt sin gang
og brummer bass til oss.
Tralalala osv.
3.
Tyss! Gjøk fra bjerkekvist
sitt “ku-ku” slår av hjertens grunn;
litt klosset er hans munn.
Han mener: “Takk for sist”.
Tralalala osv.
4.
Så blå som himlens hvelv
fra hyttens dør så skjelmsk på klem
to øyne titter frem
og ler som Frøya selv.
Tralalala osv.
5.
Og får vi enn en skur-
litt regn gjør bondens åker godt,
vi skudde aldri "vått",
det er mot vår natur!
Tralalala osv.
6.
Når hjem til dont og by
vi vende må fra landets lyst,
med "glemmegei" ved bryst,
vi synger høyt mot sky: Tralalalala!
Ja, lenge blomstre gamie Nord
Meg fjell og li og fjord, med fjell og li fjord.
I SOMMARENS SOLIGA DAGAR
Svensk folketone
1.
I sommarens soliga dagar
vi gå genom skogar och hagar,
på färdens besvär ingen klagar.
Vi sjunga var vi gå. Hallå! Hallå!
Du, som är ung, kom med och sjung
och sitt ej hemma slö och tung.
Vår sångartropp han gångar opp
på kullens allra högsta topp.
I sommarens soliga dagar
vi sjunga var vi gå. Hallå! Hallå!
2.
När vårliga vindarna susa,
när natt liksom dag äro ljusa,
ja, då skola sångerna brusa.
Vi sjunga var vi gå. Hallå! Hallå!
3.
Bland mognande skördar som gunga
vi vandra i klunga och sjunga.
De gamla, som hör oss, bli unga.
Vi sjunga var vi gå. Hallå! Hallå!
4.
När höstvindar ila så kalla,
när vita små flingorna falla,
vid minnet så tralla vi alla.
Vi sjunga var vi gå. Hallå! Hallå!
AFTNEN ER STILLE
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Agathe Backer-Grøndahl
1.
Aftnen er stille,
timene trille
lydløse ned i det evige vell.
Kun mine tanker
lyttende vanker:
vil hun ei komme i kveld?
ei komme i kveld?
2.
Vinteren drømmer,
stjernene svømmer
gjennem dens florlette syner og ler.
Nevnende sommer,
elskov og blommer:
tør hun /: ei møte meg mer? :/
3.
Havet med pannen
islagt mot standen
sukker i lengsel og reisyk ro
skibe for anker
selfylte tanker
å, vi /: må finnes vi to. :/
4.
Sneen har dalet,
tumlet og malet
eventyrlett i den skodunkle hei;
dyrene lister,
slagskygger frister
var det /: ditt fottrinn? - Å nei! :/
5.
Motet du savner,
rimfrosten favner
lengselens grener, fortryllet du står.
Men jeg tør sprenge
dekket, og trenge
inn hvor /: i drømme du går. :/
VI VANDRER MED FREIDIG MOT
Tekst: Henrik Ibsen
Melodi: Wehrli
1.
Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot
I høyden, oppad mot fjellet,
i dypet, ved fossevellet
/: la veien gå hvorhen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/
2.
Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden,
ti åpen oss ligger verden
/: og derfor vi som fuglen glad
vil juble høyt i sky vårt kvad. :/
3.
Vi er jo en lystig flokk,
av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden,
la true med lyn og torden!
/: Vi fukter strupen, går vår gang
og hilser fjell og fjord med sang. :/
VI GÅ OVER DAGSSTENKTA BERG
Tekst: O. Thunman
Melodi: W. Åhlen
1.
Vi gå över daggstänkta berg, fallera,
som lånat av smaragderna sin färg, fallera!
Och sorger ha vi inga,
våra glada visor klinga,
när vi gå över daggstänkta berg, fallera!
2.
De väldiga skogarnas sus
gå mäktiga som orgeltoners brus.
Och livets vardagsträta
så lätt det är förgäta
vid de väldiga skogarnas sus.
3.
De gamla och kloka må le,
vi äro ej förståndiga som de,
Ty vem skulle sjunga
om våren den unga
om vi vore kloka som de?
LETTE BØLGE
Tekst: J. L. Heiberg
Melodi: W. A. Mozart
1.
Lette bølge! når du blåner
gennemsiktig lys og klar,
himlens farveskjær du låner,
selv du ingen farve har;
himlen ei, kun himlens billed
hviler i din dype favn.
Aldri er din lengsel stillet,
den er evig som ditt savn.
2.
Bølge! Når du klarest rinner,
synker himlen i ditt bad.
Akk! Din lengsel hjertet minner
om hva skjebnen skiller ad.
Hjerte, du bør ikke klage!
Selv naturen føler savn.
Trøst deg, hvis du har tilbaee
/: kun et billed og et navn. :/
JEG SNØRER MIN SEKK
Tekst:Margrethe Munthe
Melodi: Mads Berg
1.
Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert I heien.
Fra ovnskroken vekk! Så glad og så fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.
2.
I fykende fei jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.
3.
De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
4.
Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet!
JEG ER HAVREN
Tekst: Jeppe Aakjær
Melodi: Aksel Agerby
1.
Jeg er havren. Jeg har bjædler på,
mer enn tyve, tror jeg, på hvert strå.
Bonden kalder dem for mine fold.
Gud velsigne ham, den bondeknold!
2.
Jeg blev sået, mens glade lærker sang
over grønne banker dagen lang.
Humlen burmled’ dypt sin melodi,
og et rylefløjt gled ind deri.
3.
Sønnenvinden, o, han har mig kjær,
derfor kan han aldrig la meg vær’,
smyger seg med hvisken til meg ind
nu ved højre, nu ved venstre kind.
4.
Jeg får solens sidste lange blink
før den dukker ned bag gullig brink,
og når aftenklokken ringer fred,
står jeg på min tå og ringler med.
5.
Jeg skal ringle barnet til dets seng,
ringle tåken opp af sump og eng,
ringle freden over hjemmet ind,
ringle bønnen frem i fromme sind.
6.
Jeg er havren. Mine bjælder går
over luse vanger år for år,
ringler om, hvor sang og kærve gror
herlig sammen på den danske jord.
BARNDOMSMINNE FRA NORDLAND
Tekst: Elias Blix
Melodi: Adolf Thomsen/Norsk folketone
1.
Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!
2.
Der eit fjell stig mot sky
med si krone av snø,
og i lauvklednad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringe i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette fjell!
3.
Ja, eg kjenner den stad
der eg stima som gut,
der eg kaua og kvad
so det svara frå nut,
der eg leika og log
i den lauvkledde skog
mellom blomar og blad
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!
4.
Og når vinden var spak,
for um fjorden eg rundt,
der eg rodde og rak
som ein fiskande glunt.
Der eg leikande låg
og meg vogga på våg
i den nattsol der nord:
Å eg minnest, eg minnest så vel denne fjord!
5.
Med det dårande hav,
som no drøymer so stilt,
vert ei glupande grav
når det reiser seg vilt.
Snart det lokkar og ler,
snart det yver deg slær
og dreg båten i kav.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette hav!
6.
I min heim var eg sæl,
- av di Gud var attved,
og eg kjende so vel
kor det anda Guds fred,
når til kyrkja me for,
når me heime heldt kor,
og med moder eg bad.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!
7.
Denne heim er meg kjær
som den beste på jord.
Han mitt hjarta er nær,
denne fjetrande fjord,
og det målande fjell
og den strålande kveld,
hugen leikar på deim.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne heim!
8.
Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad så sår,
så mest gråta, mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!
VERSJON MED MELODI AV ADOLF THOMSEN (DEN MEST KJENTE VERSJONEN):
VERSJON MED FOLKETONE-MELODI (MINDRE KJENT VERSJON):
Å, BUKKEN VAR BROKUT
Norsk folketone
1.
/: Å, bukken var brokut å bukken var svart :/
Og bukken vart borte på ei laurdagsnatt.
Kille-bukken min, ser du geita.
2.
/: Og nedfor ein bakke, og oppfor ein dal:/
der budde dei karane som bukken stal.
Kille-bukken min, ser du geita.
3.
/: Den lange han leidde, den stutte jaga på /:
Og så veit du fulla det, at bukken laut gå.
Kille-bukken min, ser du geita.
UTI VÅR HAGE
Folkevise
1.
Uti vår hage där växa blå bär.
Kom hjärtans fröjd!
Vill du mig något, så träffas vi där!
Kom liljor och akvileja,
kom rosor och salivia,
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!
2.
Fagra små blommor där bjuda till dans.
Kom hjärtans fröjd!
Vill du, så binder jag åt dig en krans.
Kom liljor … osv.
3.
Kransen den sätter jag sen i ditt hår,
Kom hjärtans fröjd!
Solen den dalar men hoppet uppgår.
Kom liljor ...osv.
TYTEBÆRET
Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi M. M. Ulfrstad
Tytebæret oppå tuva
voks utav ei liti von.
Skogen med si grøne huva
fostrar mang ein raudleitt son.
Ein gong seint om hausten lagde
liten svein til bær-skogs ut.
"Raudt eg lyser," bæret sagde,
"kom åt meg, du vesle-gut.
Her ifrå du må meg taka,
moge bær er utan ro;
Mal meg sundt, at du kan smaka
svaledrykken av mitt blod!
Mognar du, så vil du beda
just den same bøn som eg.
Mogen mann det mest må gleda,
burt for folk aa gjeva seg."
Å VESLE LERKA
Tekst: Per Sivle
Melodi: Norsk folketone
1.
Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
"Å hei! å hi! å tiriliti!”
2.
Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
3.
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so får ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takker så glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
4.
Gud signe deg! du fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
NO LIVNAR DET I LUNDAR
Tekst: Elias Blix
Melodi: L. M. Linderman
1.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li;
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
2.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
3.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.
4.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.
5.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,
6.
då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.