Norske perler

KJÆRLIGHETSVISA

T/M: Halvdan Sivertsen

Når sommerdagen ligg utover landet

Og du og æ har funne oss ei strand

Og fire kalde pils ligg nedi vannet

Og vi e brun og fin og hand i hand

Når vi har prata om ei bok vi lika

Og alt e bra og ikke te å tru

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du


Når høsten finns og hverdagslivet venta

Og fuglan tar te vett og flyg mot sør

Og vi får slit med regninga og renta

Og meininga forsvinn i det vi gjør

Når vi må over mang en liten avgrunn

Og ofte på ei falleferdig bru

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du


Men av og til når tegnan blir førr tydelig

Og dem som sitt med makta gjør mæ skremt

Når de fine ordan demmes bli motbydelig

Og tankan bak e jævli' dårlig gjemt

Da har æ ei som vet at folk vil våkne

Og at vinden ifra høyre snart vil snu

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du


Og når æ kryp te køys og frys på beina

Og du har lagt dæ før mæ og e varm

Da vet du æ e liten og aleina

Og låne mæ litt dyne og ei arm

Og dagen den e viktig og den krev oss

Men natta den e din og min og nu

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du




EN NATT FORBI

T/M Jan Eggum

Min krok er kald med grå gardiner

Som stenger solen ute

Min seng er smal og golvet griner

Jeg prater med min pute

En natt forbi, et ensomt monarki

Sang fra sjelen, slipp meg ned

Jeg trenger en å våkne med

Nana-nana….

En drøm er dekt til to personer

Og samler støv på stolen

Et tog av tause telefoner

Og angst for alkoholen

En natt forbi, en frihetsparodi

Tåketanker, gi meg fred

Jeg trenger en våkne med

Na-na-na…..

En natt forbi, en stilnet melodi

Tåketanker, gi meg fred

Jeg trenger en å sovne ved

Så får jeg en å våkne med



VI HAR EI TULLE MED ØYNE BLÅ

(T: Margrethe Munthe/ M: Hans Matthison-Hansen )


Vi har ei tulle med øyne blå

med silkehår og med ører små

Og midt i fjeset en liten nese så stor som så

Så bløt som fløyel er hennes kinn

Og hun er deilig og tykk og trinn

Med dukkehender og to små tenner i munnen sin

 

Og hun kan bite i sine tær

Og hun kan danse foruten klær

Og hun kan spise og stå å vise hvor stor hun er

 

Og tulla rusker i pappas hår

Og ler og vinker til den som går

Og baker kaker og lar oss smake på alt hun får

 

I baljen plasker hun kan du tro

Vi hører aldri hun skriker no

Nei jammen skulle du se vår tulle hvor hun er god




SISTE SANG

(Copyright © Tore Bruvoll. Publisert med tillatelse av Norsk Noteservice, Vigmostad & Bjørke as

Nu e tida kommet for farvel

Nu e tida kommet for farvel

Men vi møtes snart igjen,

Som en god og gammel venn

Nu e tida kommet for farvel

Nu e kveldan mørkere enn før

Nu e kveldan mørkere enn før

Det var sommer'n før i år,

Men en vinter skal bli vår

Nu e kveldan mørkere enn før.

Mine venna vi møtes snart igjen

Mine venna vi møtes snart igjen

Det var aller siste sang,

Men vi sees neste gang

Mine venna vi møtes snart igjen

Mine venna vi møtes snart igjen


NORDAFØRR VÅRVISA

Halvdan Sivertsen Copyright © Nordaførr as. Publisert med tillatelse.

Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom

Og natta som vet den har vunne.

Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom

Og liv som har levd og forsvunne.

Du vet det e været som hold dæ førr narr,

Men du kjenn ingen ansikta i januar.

Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.

Og fra frosten som frys fast i såran.

Joda du vet du har venna at du har det bra,

Men tengan e tøngre å bær på.

Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,

Det e langt inn te hjerta med klær på.

Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,

Så håpa du heller at nå'n banka på

Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i,

Han e lang vinter'n men ikke evig

Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar

Det spire og gror i landet.

Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har

Vi trur på oss sjøl litegranne.

Det hende vi tell og med føle oss fri,

Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli

Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,

Vi har sola og snart e det sommer


SØNNAVINDSVALSEN

Melodi: Amdahl 

Tekst: Prøysen

Og jinta sa tel sønnavind

Rør itte sløret på hatten min

Den lyt vara rein og pen

Så je kain få møte min elskede ven

Med hatt med slør og silkestrå

I kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta kom i sønnavind

Og stod som ei rose for gutten sin

Han lange ut en kraftig arm

Og røske så inntil sin bankende barm

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og dagen kom med sønnavind

Før hu kunne sleppe frå guten sin

Hu smaug seg fram så stilt på tå

Og håpe så inderlig ingen fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta sov med smil på kinn

Og drømte så deilig om guten sin

Hu vogga seg i søvnen inn

Og ute på klessnora vogga i vind

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen


DU SKAL FÅ EN DAG I MÅRÅ

Tekst: Alf Prøysen

Melodi: Otto Nielsen

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei

Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæins sa nei

Hæin ød'la heile arket, hæin var tufsete og dom

Men så hørte hæin et sus som over furukrona kom

 

REFRENG:

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står

Med blanke ark og farjestifter tel

Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går

Og da får du det så godt i mårå kvell

Og hvis du itte greie det, og æilt er like trist

Så ska du høre suset over furua som sist

Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står

Med blanke ark og farjestifter tel

 

Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei

Han hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei

Og hæin grein i ville skauen "detti blir min siste dag"

Men da kom det over furua det såmmå linnedrag:

 

REFRENG


VANDRINGSVISE

Tekst: Einar Skjæråsen

Musikk: Finn Ludt

Og jeg har ingen bondegård med hest og hund og dreng

nei - jorden er min eiendom

og skogen er min seng

Og våren er min fiolin

med dans på hver en streng

  

Og jeg har ingen penger, men min fattigdom er god

Den rike har sitt levebrød

den fromme har sin tro

men jeg har høysang i hver li

og kirke på hver mo

 

Og jeg har ingen almanakk og ingen klokke - nei

jeg finner og jeg fatter tegn

som viser tid og vei

Og dag og natt og vår og høst

er vandringsmenn som jeg

 

Men før jeg nynner visa ut vil jeg - en jordens sønn 

få takke for de åpne smil

for marken som var grønn

for kildene som sprang og alt

som virket uten lønn


SMÅSPORVEN GJENG I TUNET

Tekst: Arne Garborg
Melodi: Catharinu Elling

1.
Småsporven gjeng i tunet
og tippar korn og ribbar strå
og hev so god ei une
og lær åt katten grå.
Pip, pip, det so seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri få.

2.
Eg er så lett på vengen
og Mons må sleikje seg om trut;
kvitt, kvitt, den gamle drengen,
han fekk so mang ei sut.
Og om i vide ringar
hauken svingar,
eg bort meg kverv og kringar
og slepp av leiken ut.

3.
Eg lever dagar lette
og er fonøgd , å ja, å ja!
Kvar deg eg fær min mette
som eg det vil ha.
Pytt, pytt, kven spør om føda?
Nok i løa!
Der ligg den rike grøda;
der kan eg berre ta.

4.
Og tidt eg fær i joli
ein godbit fin av Veslemøy;
og frys det, hev eg skjol i 
det gode varme høy.
Og so - kvitt-kvitt, godmår'n!
/: så kjem våren; :/
då fri på vengen boren
eg bygger reir på øy.



SE NORGES BLOMSTERDAL

Tekst: A. Aabel
Melodi: Tysk folketone

1.
Se Norges Blomsterdal!
Farvel du kvalme fangekrok;
Den ville graneskog er nu så deilig sval!

Tralalalala! Ja, lystelig det er I Nord blant
fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord.

2.
Hør fjellets stolte foss!
Nyss brøt den vintrens bånd og tvang;
nu går den fritt sin gang
og brummer bass til oss.
Tralalala osv.

3.
Tyss! Gjøk fra bjerkekvist
sitt “ku-ku” slår av hjertens grunn;
litt klosset er hans munn.
Han mener: “Takk for sist”.
Tralalala osv.

4.
Så blå som himlens hvelv
fra hyttens dør så skjelmsk på klem
to øyne titter frem
og ler som Frøya selv.
Tralalala osv.

5.
Og får vi enn en skur-
litt regn gjør bondens åker godt,
vi skudde aldri "vått",
det er mot vår natur!
Tralalala osv.

6.
Når hjem til dont og by
vi vende må fra landets lyst,
med "glemmegei" ved bryst,
vi synger høyt mot sky: Tralalalala!
Ja, lenge blomstre gamie Nord
Meg fjell og li og fjord, med fjell og li fjord.



KUNNSKAP SKAL STYRA

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Joh. D. Behrens

1.
Kunnskap skal styra rike og land,
og yrke skal båten bera,
og ingen må vera ein styresmann,
som ikkje ein mann kan vera.

2.
Vår jord skal odlast og dyrkast på
av sterke og harde hender,
/: så gutar kan føde og klede få :/
og veksaa til sterke menner 

3.
All ære må liggja i ærleg strev
og beda i sannings tempel,
/: og den som av Gud fekk sitt adelsbrev, :/
han treng ikkje kongens stempel.



HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR

Tekst og melodi: Margrethe Munthe


1.
Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere.
Bukke nikke neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring.
Ønske deg av hjertet alle gode ting!
Og si meg så, hva vil du mere?
Gratulere!

2.
Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen, hvem du vil ta!
Dans en liten dans med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss så glad:
En av oss skal bli den neste!
Til å feste!



HANDA HANS FAR MIN

Tekst: Anders Hovden
Melodi: K. Svensen

1.
Handa hans far min var sliten og hard
og skrukkut som gammalt horn,
ho fekk si bragd på den magre gard
i træling for kona og born.

2.
Fekk ho sin svip av den tungføre år
i andror so mang ei stund,
og jamt om natta ho var så sår,
hans auga det fekk ikkje blund.

3.
Handa hans far min, eg gløymer kje ho
med fingrane krøkt’ av mein,
ho ligg og skin i mitt minne no
so fin som ein perlestein.

4.
Tidt når eg veiknar, og båten driv av,
eg tykkjer hans trugne hand
enn ror ved sida mot straum og hav
og bergar meg båten i land.



GUD SIGNE VÅRT DYRE FEDRELAND

Tekst: Elias Blix
Melodi: C. E. F. Weyse

1. 
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

2.
Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

3.
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

4.
Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

5.
Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

6.
Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

7.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!



EN VILLAND SVØMMER STILLE

Tekst: J.S. Wellhaven
Melodi: J. Haydn.

1.
En villand svømmer stille
ved øens høye kyst;
de klare bølger spille
omkring dens rene bryst.

2.
En jeger går og bøyer
seg i den steile ur
og skyter så for løyer
det smukke kreatur.

3.
Og furglen kan ei drage
til redets lune skjød,
og fuglen vil ei klage
sin smerte og sin nød.

4.
Og derfor taus den dukket
dypt i den mørke fjord,
og bølgen kold seg lukker
og sletter ut dens spor.

5.
I sjøens dype grunne
gror tangen bred og frisk;
der under vil den blinde,
der bor den stumme fisk.



VI VANDRER MED FREIDIG MOT

Tekst: Henrik Ibsen
Melodi: Wehrli

1.
Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot
I høyden, oppad mot fjellet,
i dypet, ved fossevellet
/: la veien gå hvorhen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

2.
Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden,
ti åpen oss ligger verden
/: og derfor vi som fuglen glad
vil juble høyt i sky vårt kvad. :/

3.
Vi er jo en lystig flokk,
av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden,
la true med lyn og torden!
/: Vi fukter strupen, går vår gang
og hilser fjell og fjord med sang. :/



VI ERE EN NASJON VI MED

Tekst: Henrik Wergeland
Melodi: “Det er in sjel en frydfull trang”

1.
Vi ere en nasjon vi med, 
vi små, en alen lange, 
et fedreland vi frydes ved, 
og vi, vi ere mange. 
Vårt hjerte vet, vårt øye ser 
hvor godt og vakkert Norge er, 
vår tunge kan en sang blant fler 
av Norges æres-sange. 

2.
Mer grønt er gresset ingensteds, 
mer fullt av blomster vevet, 
enn i det land hvor jeg tilfreds 
med far og mor har levet. 
Jeg vil det elske til min død, 
om man et paradis meg bød 
av palmer oversvevet. 

3.
Hvor er vel himlen mere blå? 
Hvor springer vel så glade 
de bekker som i engen gå 
for blomstene å bade? 
Selv vinteren jeg frydes ved, 
så hvit og klar som strøet med 
all stjernehimlens herlighet 
og hvite liljeblade. 

4.
Jeg ikke vil for fremmed vår 
min norske vinter bytte, 
og fremmed slott ei nær forslår 
imot min faders hytte. 
Han sier han er der så fri. 
Det ei så nøye fatter vi, 
men noe godt er visst deri 
som verd er å beskytte. 

5.
Gid jeg da snart må blive stor -
jeg har så lenge biet - 
at tappert jeg kan verne for 
min faders dyre frihet! 
Og skulle noen vel med makt 
få fedrelandet ødelagt? 
Hvert liv, min fader jo har sagt, 
er til dets frelse viet. 

6.
Det leve da som gran og fyr, 
de sterke, eviggrønne, 
som stjernene bak sine sky'r 
er alltid like skjønne! 
Kom vår og høst, som alltid før, 
med blomster for min moders dør 
med gyllent korn på faders stør, 
som vil du dem belønne.



SOLVEIGS SANG

Fra “Peer Gynt” av Henrik Ibsen
Melodi: Edvard Grieg

1.
Kanske vil der gå både vinter og vår,
og neste sommer med, og det hele år,
men engang vil du komme, det vet jeg visst,
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.

2.
Gud styrke deg, hvor du i verden går.
Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igjen,
og venter du hist oppe, vi treffes der, min venn!



OG REVEN LÅ UNDER BIRKEROT / INGRIDS VISE

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: H. Kjerulf

1.
Og reven lå under birkerot /: bortved lynget. :/
Og haren hoppet på lette fot /: over lynget. :/ 
Der er vel noe til solskinnsdag!
Det glitrer for og det glitrer bak /: over lynget. :/
Tralalalalala!

2.
Og reven lå under birkerot, /:bortved lynget. :/
Og haren hoppet i ville mot /:over lynget. :/ 
Jeg er så glad over alle ting!
Hu hei, gjør du slike svære spring /: over lynget? :/
Tralalalalala!

3.
Og reven ventet bak birkerot /: bortved lynget. :/
Og haren tumlet ham midt imot /: over lynget. :/
Men Gud forbarme deg, er du der!
- Å, kjære, hvor tør du danse her /: over lynget? :/
Tralalalalala!



NO SER EG ATTER (VED RONDANE)

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Edv. Grieg

1.
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vinden heite panna svalar,
og gullet ligg på snø som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda.
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.

2.
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa
når soli heim til natti vil meg lysa.