Tekst: Per Sivle
Melodi: Norsk folketone
1.
Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
"Å hei! å hi! å tiriliti!”
2.
Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
3.
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so får ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takker så glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
4.
Gud signe deg! du fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
MELLOM BAKKAR OG BERG
Tekst: Ivar Aasen
Melodi: Ludv. M. Linderman.
1.
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og set sjølv sine hus oppå deim
2.
Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen som der hadde bygt
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
Og så eiga me rudningen trygt."
3.
Han såg ut på det bårute havet;
der var ruskut å leggja utpå;
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken den ville han sjå.
4.
Fram på vetteren stundom han tenkte:
Gjev eg var eit varmare land!
Men når vårsol I bakkane blenkte,
fekk han hug till si heimlege strand.
5.
Og når liene grønkar som hagar,
når det laver av blommar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.
KJÆRE, KOM OG DANS MED MEG
Tekst: Margrethe Munthe
Melodi: E. Humperdinck
1.
Kjære kom og dans med meg!
Begge gender gir jeg deg!
Hit et trinn, dit et trinn,
sving deg hurtig som en vind.
Trippe, trippe, lett på tå,
klapp i dine hender små
hit en sving, dit en sving,
Og så snur vi oss i ring.
2.
Vi skal danse! Tra-la-la!
Se, det går jo riktig bra.
Ett trinn her, ett trinn der,
sving deg om på dine tær.
Kan du nikke? La meg se!
Kan du peke? En, to, tre!
Hit en sving, dit en sving,
og så snur vi oss omkring.
I HÅBERGSKOGEN SKAL VI (MELODI: NAPOLEON MED SIN HÆR)
Fra “Gøy på lander” av Nicolette
Melodi: Napoleon med sin hær
1.
I Håbergskogen skal vi, og skogen den er svær,
og svære skogen bugner av blanke, modne bær.
Og blåbær skal vi plukke i kurv og spann og krukke,
Og ikke minst i magen så lang som dagen er.
2.
Og midt i stien går vi med kjørel alle mann.
Og alle tramper takten og skrangler med sitt spann,
for vi skal gå til Hpberg, og vi skal plukke blåbær,
ja, vi skal plukke blåbær så mye som vi kan.
3.
Og når vi er på Håberg, så ender vi vår marsj
på berget tenner opp en nying og setter på han Lars.
På berget ned vi dumper, og brød og smør og lumper
og lefsekling drar vi opp av skreppa, som er fars.
4.
Og når vi så har spist, skal vi til å plukke bær.
Vi holder oss rundt Håberg, for skogen er så svær.
Og neimen om vi trenger å gå så mye lenger,
se bare som det blåner over berg og under kjerr!
5.
Men når så sola daler i vest bak fjellet brem,
og alle spann er fulle, da snur vi nesen hjem.
Og selv om børa tynger, vi traller og vi synger
og tramper takten trutt, og så vinner vi nok fram.
HØYT PÅ EN GREIN EI KRÅKE
Tekst og melodi: dansk
1.
Høyt på en grein ei kråke
sim salabim bambasela du saladim
Høyt på en grein ei kråke satt.
2.
Så snek det seg en jeger, sim sala..
Så snek det seg en jeger fram.
3.
Han skjøt den stakkars kråke, sim sala…
Han skjøt den stakkars kråke ned.
4.
Da ble den stakkars kråke, sim sala
Da ble den stakkars kråke død
5.
Men da et år forgangen, sim sala…
Men da et år forgangen var.
6.
Da ble den stakkars kråke, sim sala..
Da ble den stakkars kråka levende.
DEN GLADE VANDRER
Tekst: Fra tysk ved Juul Hansen
Melodi: Friedr. W. Möller
1.
Den glade vandrer kalles jeg,
for sorgløs går jeg på
den endeløse landevei.
Der liker jeg å gå.
Refr.
Falleri - fallera - fallera
Fallera - ha - ha - ha - ha - ha - ha
Falleri - fallera
Der liker jeg å gå
2.
Den varme sol, den er min venn,
Og regnet er min bror.
Naturen, å jeg elsker den,
all verden er min bror.
3.
Jeg kaller skogens dyr ved navn,
og alle kjenner meg.
Jeg tar den varsomt i min favn,
og ondskap kjennes ei.
4.
I grøftens gress tar jeg en hvil
Når bonden kjører hjem,
og alle svarer med et smil
når glad jeg hilser dem.
5.
Den glade vandrer kalles jeg,
for godt er mitt humør.
Må himlen gi meg lov å gå
på veien til jeg dør.
DEN FYRSTE SONG
Tekst: Per Sivle
Melodi: Lars Søraas
1.
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.
2.
Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.
3.
Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila,
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.
4.
Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.