Tekst: P. Hognestad
Melodi: Rinck
1.
Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.
2.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld!
3.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.
4.
Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.
Tekst: Johan Krohn
Melodi: Edv. Grieg
1.
Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja den må skinne
for den skal minne oss om vår Gud.
2.
Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gikk engledansen om Betlehem.
3.
Om Jesubarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt der hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
Når stjernen skinner
om han oss minner vårt juletre.
Tekst: Fra tysk ved Juul Hansen
Melodi: Friedr. W. Möller
1.
Den glade vandrer kalles jeg,
for sorgløs går jeg på
den endeløse landevei.
Der liker jeg å gå.
Refr.
Falleri - fallera - fallera
Fallera - ha - ha - ha - ha - ha - ha
Falleri - fallera
Der liker jeg å gå
2.
Den varme sol, den er min venn,
Og regnet er min bror.
Naturen, å jeg elsker den,
all verden er min bror.
3.
Jeg kaller skogens dyr ved navn,
og alle kjenner meg.
Jeg tar den varsomt i min favn,
og ondskap kjennes ei.
4.
I grøftens gress tar jeg en hvil
Når bonden kjører hjem,
og alle svarer med et smil
når glad jeg hilser dem.
5.
Den glade vandrer kalles jeg,
for godt er mitt humør.
Må himlen gi meg lov å gå
på veien til jeg dør.
Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Anne Haavie
1.
Blåmann, Blåmann, bukken min,
tenk på vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.
2.
Gamle Lykle, moder di,
seint kom heim med bjølla si.
Så ikring seg ho mund' sjå
liksom der var fare på.
3.
Det såg ut som der var naud,
kanskje no du ligger daud.
Tidt du dansa kringom meg,
mangt eg rødde då med deg.
4.
Når eg låg som blind og dauv,
grov du på meg med di klauv;
ja, du ville vekkja meg
opp til leiken din med deg.
5.
Du var sprek og glad og god,
all mi ros du vel forstod.
Tidt du veit eg sa til deg:
«Han veit meir enn mata seg.»
6.
Blåmann, Blåmann, svar meg no,
mekra med ditt kjende ljod!
Ikkje enno, Blåmann min,
må du døy frå guten din.
Tekst: Ole Vig
Melodi: H. Matthison-Hansen
1.
Blandt alle Lande i Øst og Vest
er fedrelandet mit hjerte nest.
det gamle Norge
med klippeborge
meg huer best.
2.
Fra Vesterhavet til Kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme
og kan istemme:
Mitt fedreland!
3.
Jeg elsker eder, I gamle fjell
med høye tinder og dype vell,
med skog om barmen
og jern i armen
til tidens kvæld!
4.
Jeg elsker eder, I bekker små,
I stolte fosser, I fjorder blå,
I sjøer blanke,
hvis stille tanke
kan stjerner nå!
5.
Jeg elsker furu- og bjerke-lund
med toneklangen fra fuglemunn;
og meget aner
de dunkle graner
I vårens stund.
6.
Jeg elsker Bølgen, hvor frihet gror,
de dype daler, hvor freden bor,
de lier fagre,
og gylne akre
på odelsjord.
7.
Jeg elsker alt, som er ekte norsk,
fra folkelivet til sild og torsk,
som fremad skrider,
om enn det glider
en Smule dorsk.
8.
Jeg elsker hylig mit modersmål,
det klinger kraftigt som herdet stål,
fra hjertets grunne,
i folkemunne
Hos Per og Pål.
9.
Dog mest jeg elsker det Folkeferd,
som har sitt hjem mellom fjell og skjær,
hvor Unge hedre
de gamle fedre,
som bygde her.
Tekst: Etter svensk ved J. Nicolaisen
Melodi: Tysk folkemelodi
1.
Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.
Lerka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og snø de måtte fly,
her er sol og glede!
2.
Blomster hvite, gule, blå
titter opp av uren,
nikker nå så blidt de små,
etter vinterluren.
Skog og mark i grønne skrud
kler seg nå på Herrens bud.
Knopper små de springer ut,
her er sol og glede!
3.
Lille søster! Lille bror!
kom så skal vi danse!
Plukke blomster så til mor,
mange, mange kranse!
Synge, tralle dagen lang,
kråkestup og bukkesprang! -
Takk, o Gud, som enn en gang
gav oss sol og glede!
Tekst: Jonas Dahl 1895, 1904
Melodi: Alf Fasmer Dahl ca 1905
1.
Nu vandrer fra hver en verdens krok / i ånden frem, / i ånden frem /
et uoverskuelig pilgrimstog / mot Betlehem, / mot Betlehem.
2
Se, barna går foran, glad i flokk, / så kvinner og menn, så kvinner og menn. /
Selv skjelvende gamle tar sin stokk: / Til krybben hen, til krybben hen!
3
For alle har samme hjertetrang / til julens fred, til julens fred. /
Guds kirke i Norge, ved våg og vang. / følg med, følg med! Følg med, følg med!
4
Og finner du ham i krybbens hø* / som hyrder så, som hyrder så, /
da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på.
«Nå vandrer fra hver en verdens krok» er en julesalme av Jonas Dahl fra 1895. Hans sønn Alf Fasmer Dahl laget melodien i 1905. Den står som nr. 68 i Norsk Salmebok.
Jonas Dahl var både prest og salmedikter. Han kom fra en gammel presteslekt i Stavanger. Etter at han avla sin teologiske embetseksamen i 1872, virket Jonas Dahl som prest både i Trondheim, Amsterdam, Kongsberg, Stavanger og i Ullern menighet i Aker. På det siste stedet arbeidet han for øvrig som sogneprest frem til sin død i 1919. Dahls salmer er enkle og forståelige og vitner om en tro som er prøvet både i medgang og motgang. Jonas Dahl er nok dessverre en dalende stjerne på den norske salmehimmelen. Men han hadde en sentral plass i Landstads reviderte salmebok. Her var Jonas Dahl representert med hele 23 originale salmer. I Norsk Salmebok (1985) derimot, ble det bare tatt inn tre salmer av ham. Og Norsk Salmebok (2013) har kun to salmer av Joans Dahl. Det er salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok og Guds Sønn steg ned å tjene.
Kilder:
(Leif Haugen, salmebloggen.no, Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131)
Tekst og melodi: Emmy Köhler
1.
Nå tennes tusen julelys,
det stråler rundt vår jord
og himlens stjerner blinker ned
til liten og til stor
2.
Og over land og by i kveld
går julens glade bud
om han som fødtes i en stall,
vår Frelser og vår Gud
3.
Du stjerne over Betlehem,
send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud
er kjærlighet og fred
4.
Til hvert et fattig hjerte send
et lysstreif ifra sky
så finner det den rette vei,
og det blir jul på ny
Endelig en julesang der en kvinne både har skrevet teksten og melodien! Emmy Christina Köhler skrev sangen i 1898. Arnfinn Klakegg oversatte teksten til norsk.
Emmy Christina Welin ble født i Stockholm i 1858. Etter skolegangen jobbet hun som guvernante hos familien Köhler. Der forelsket hun seg i sønnen i huset og giftet seg med ham i 1891. Köhler tok pianotimer og studerte harmonilære hos Emil Sjögren. Hun jobbet som lærer, forfatter og komponist og underviste blant annet prins Erik av Sverige og Norge. Emmy Köhler gav ut mange små visebøker for barn. Nu tändas tusen juleljus kom første gang ut i 1899 i Korsblomman – kristelig kalender. Nå tennes tusen julelys er veldig mye sunget både i Sverige og i Norge og er tatt inn i salmeboken i begge land.
Det finnes 2 oversettelser av Nå tennes tusen julelys. En av Arnfinn Klakegg og en av Lars Søraas d.y. Søraas sin ligger nærmere den svenske originalteksten. Lars Søraas er også mannen bak melodien til Det lyser i stille grender.
MADS BERG Skolenes Sangbok-versjon
1.
Jeg gikk meg over sjø og land,
der møtte jeg en gammal mann
Han sae så, han spurte så : “hvor har du vel heime?”
Jeg har heime i trampeland, trampeland, trampeland
Alle de som trampe kan, har heime i trampeland
2.
Jeg har heime i pekeland, pekeland, pekeland … (osv)
VERSJON MED BARN SOM SYNGER, TRIMBEVEGELSER:
Sangen har ukjent opphav.
For noen er “Jeg gikk meg over sjø og land” en typisk julesang, mens det for andre er en sang de kan bruke hele året. Uansett er sangen festlig, og fin som sanglek.
Deltakerne går rundt i en ring og synger. Når man kommer til ordet i tredje strofe i teksten, feks. "trampeland", står man og gjør det sangverset sier (tramper, i dette tilfellet) mens man synger.
I neste vers gjelder "pekeland" og peking osv, osv...
Ellers er dette en sang det er fullt mulig å utvide; be deltakerne om forslag og så er dere i gang. Bare fantasien setter grenser!
Det ikke er lett å finne informasjon om bakgrunnen for denne sangen. Det er uvisst både hvor teksten og melodien kommer fra. Det vi vet er at dette er en sang vi ofte synger rundt juletreet. Det har vi gjort i generasjoner, og den synges i hele Norden.
Det å gå rundt juletreet er en viktig del av vår juletradisjon. Treet er et symbol på Livets tre, med lys og stjerne i toppen. Tradisjonen oppsto i Tyskland, og det var protestantene som tok med seg treet inn i hjemmet slik at julefeiringen også skulle bli en familiefest. Det ble skrevet egne sanger som ble brukt til å gå rundt treet. I likhet med Jeg gikk meg over sjø og land, er flere av disse regler og hermeleker som for eksempel Reven rasker over isen, Så går vi rundt om en enebærbusk og Hei tomtegubber ta i ring.
Tekst : Gustava Kielland
Melodi: svensk folketone
Å, jul med din glede og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen
Vi hilser deg alle med jublende røst
titusener ganger velkommen
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig
Vi svinger oss i kretsen og neier - og bukker.
I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
vi vet jo hvorhen I skal drage;
for vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig
Vi svinger oss i kretsen og neier - og bukker.
Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig
Vi svinger oss i kretsen og neier - og bukker.
O jul med din glede er skrevet av Gustava Kielland en jul på 1940 – tallet. Melodien er hentet fra en svensk sanglek. Gå rundt juletreet og syng denne fengenede sangen. Det er garantert en fin måte å få ristet litt på ribbefettet etter middag. Visste du at det er 5 vers?
Det vanligste er å synge 1.-3. vers, men her er de to siste!
Om ute det stormer og regner og sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
For julen og freden oss alle er nær,
og vi ere fromme og glade.
Ref.
Om en gang vi samles i himmelens sal
og synger om jul med sin glede.
Vi takker og jubler i tusende tall,
I himlen for tronen vi trede.
Ref.
Gustava Kielland het Susanne Sophie Caroline Gustava Blom da hun ble født og døpt i 1800. Hun var ei dame med mange talenter og jern i ilden. I tillegg til å være 9 barns mor, skrev hun og oversatte dikt, komponerte små musikkstykker og organiserte bygdas kvinner. Hun blir kalt ”kvinneforeningenes mor”. Gustava Kielland vokste opp på Kongsberg. Hun arvet sin fars musikalitet, men han gikk bort da hun var 12 år. Hun lærte seg å spille piano på egenhånd.
O jul med din glede skrev hun til sine egne barn som skulle gå rundt juletreet. Hun skrev også den norske teksten til Så går vi rundt om en enebærbusk.
Gustava Kielland overrasket familien sin en julemorgen med et fantastisk pyntet juletre i stua. Denne tradisjonen hadde ikke kommet til Norge ennå. Hun fikk trolig idéen til treet via sin bror som bodde i Danmark. Jultretradisjonen kom til Norge fra Tyskland og Danmark.
O jul med din glede ble skrevet en gang på 1840 – tallet. Den ble ikke publisert før mange tiår senere, og Gustava fikk aldri vite at denne sangen skulle bli en julefavoritt hos norske barn i generasjoner.
Sangen har blitt modernisert noe. Det er vanlig å synge ”Så glad er vi” i stedet for ”Så gladelig". Dessuten er stort sett vers 4 og 5 tatt bort.
I sine erindringer kommer Gustava Kielland med en av Norges første skildringer av et juletre:
” … dere ventet på at fløydørene skulle åpnes. Mens dere stor der, tente far og jeg i en fart alle de avbrente lysene, gledet oss noen øyeblikk ved å lytte ved døren på deres glade mumling og dempede smålatter der ute. Deretter åpnet vi dørene og så dere gå inn i den lyse stuen. Dere syntes den var så vakker å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og med søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, forsynt med simple hjemmelagde gaver (det fantes sjelden andre)”.
Det jobbet en tjenestepike, Tone fra Finnøy, på prestegården der Gustava bodde med sin mann G og alle barna. På Lyngdal prestegård fikk tjenestefolket også lov til å svinge seg og ha det gøy. Derfor hadde Tone vært på dans. Da hun og de andre jentene på gården kom hjem en kveld, sang hun på en melodi som Gustava fikk til å passe til sin nye tekst O jul med din glede. Med noen små justeringer var sangen klar. Det viser seg i ettertid at svenskene har en sang, Viljen i veta och viljen förstå, som går slik:
”Han stampade med en fot,
han klappade med en hand,
Så gladelig, så gladelig.
Han vände om uti ringen”
Det virker som om Tone lærte sangen av Svenske – Stina på Landhandleren, og at Gustava både lot seg inspirere av melodien og teksten. Det er forøvrig noen som mener at sangen ble til på Finnøy. Det begrunnes med at det er kun folk på Finnøy som har kjent til vers 4 Om ute det stormer .. .Men det er jo godt mulig at Tone tok sangen med seg hjem igjen etter endt tjeneste hos familien Kielland.
Kilder: Det lyser i stille grender (Bruaset, Genisis forlag 2009.)
Tekst: Bernhard .S. Ingemann, 1850
Melodi: Schlesisk folkemelodi
1.
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
2.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
3.
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født
Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.
Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig?
Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilgrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene, så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden.
Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden:
“”Fred over jorden,menneske, fryd deg,
oss er en evig Frelser født!””
Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser. Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden.
I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906.
Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.
Tekst: H.C. Andersen 1832
Melodi: Niels W. Gade 1859
1.
Barn Jesus i en krybbe lå,
skjønt himlen var hans eie.
Hans pute her ble høy og strå,
mørkt var det som hans leie.
Men stjernen over huset stod,
og oksen kysset barnets fot.
Halleluja!
Halleluja, barn Jesus!
2.
Hver sorgfull sjel bli frisk og glad,
ryst av din tunge smerte!
Et barn er født i Davids stad
til trøst for hvert et hjerte.
Til barnet vil vi stige inn
og blive barn i sjel og sinn.
Halleluja!
Halleluja, barn Jesus!
Salmen er skrevet av den danske dikteren og eventyrfortelleren H.C. Andersen i 1832. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 45 med to strofer. Barn Jesus i en krybbe lå er opprinnelig en dansk julesalme. Melodien er ved Niels W. Gade fra 1859.
Salmen Barn Jesus i en krybbe lå er H. C. Andersens eneste kjente bidrag til religiøs salmediktning i vår kirke. Han skrev for øvrig svært få religiøse dikt og var heller ikke representert i den danske salmeboken før siste utgave fra 2003. I Norge finner vi ham imidlertid også med samme tekst og strofer i vår gamle salmebok fra 1985. Sangen var opprinnelig en del av utgivelsen Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen. Her fant vi den under desember måned. Det er en julesalme som forteller oss at Gud selv steg ned i våre kår ”til trøst for hvert et hjerte”. Som barnet selv vil vi med åpent sinn ta imot ham og prise og hylle ham med vårt halleluja.
Tobias Salmelid (1997), s. 23