Norsk folketone
1.
/: Å, bukken var brokut å bukken var svart :/
Og bukken vart borte på ei laurdagsnatt.
Kille-bukken min, ser du geita.
2.
/: Og nedfor ein bakke, og oppfor ein dal:/
der budde dei karane som bukken stal.
Kille-bukken min, ser du geita.
3.
/: Den lange han leidde, den stutte jaga på /:
Og så veit du fulla det, at bukken laut gå.
Kille-bukken min, ser du geita.
Tekst: R. Reineck
Melodi: J.R. Weber
1.
/: Å,var jeg en sangfugl som fuglen på kvist :/
/: jeg vet hva jeg gjorde hver morgen for visst. :/
2.
/:Jeg lærte meg sanger med triller og slag :/
/: og sang så for mor min hver eneste dag. :/
3.
/: Å, var jeg en fisk i det skinnende hav :/
/: jeg hentet fra bunnen meg perler og rav. :/
4.
/: Jeg ravet beholdt nok, men sikkert jeg vet :/
/: at perlene mor min fikk smykke seg med. :/
5.
/: Å, var jeg en skredder med synål og saks :/
/: så gikk jeg med nålen til arbeidet straks. :/
6.
/: Og klær jeg meg sydde av ull og av lin :/
/: men mor min jeg gav dem av silke så fin. :/
Folketone
1.
Vem kan segla förutan vind?
Vem kan ro utan årar?
Vem kanskiljas från vännen sin
utan att fälla tårar?
2.
Jag kan segla förutan vind,
jag kan ro utan årar.
Men ei skiljas från vännen min
utan att fälla tårar.
Folkevise
1.
Uti vår hage där växa blå bär.
Kom hjärtans fröjd!
Vill du mig något, så träffas vi där!
Kom liljor och akvileja,
kom rosor och salivia,
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!
2.
Fagra små blommor där bjuda till dans.
Kom hjärtans fröjd!
Vill du, så binder jag åt dig en krans.
Kom liljor … osv.
3.
Kransen den sätter jag sen i ditt hår,
Kom hjärtans fröjd!
Solen den dalar men hoppet uppgår.
Kom liljor ...osv.
Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi M. M. Ulfrstad
Tytebæret oppå tuva
voks utav ei liti von.
Skogen med si grøne huva
fostrar mang ein raudleitt son.
Ein gong seint om hausten lagde
liten svein til bær-skogs ut.
"Raudt eg lyser," bæret sagde,
"kom åt meg, du vesle-gut.
Her ifrå du må meg taka,
moge bær er utan ro;
Mal meg sundt, at du kan smaka
svaledrykken av mitt blod!
Mognar du, så vil du beda
just den same bøn som eg.
Mogen mann det mest må gleda,
burt for folk aa gjeva seg."
Tekst og melodi: Caroline Schytte Jensen
1.
Tre søte småbarn med øyne blå
stille i skumringen sammen står,
følger med øynene alle dem
som nå fra arbeidet vender hjem
Venter på far, venter på far
trykker seg mot ruten og venter på far
2.
Gabriel er i sitt sjette år,
tankefull ryster sitt brune hår
klemmer mod vinduet pannen tett,
stirrer til nakken blir ganske trett.
Venter på far, venter på far,
Ser bortover veien og venter på far.
3.
Anna Marie ved siden står,
søt liten pike på fire år,
små, gule krøller om kinnet slår,
øynene store og spente står.
Venter på far, venter på far
å ja, du kan tro hun venter på far
4.
Minste baby er Kristian
knapt nok sin lengsel han styre kan.
Far hadde lovet ham noe rart,
derfor han tenker: Han kommer snart.
Snart kommer far, snart kommer far
roper full av lengting: Snart kommer far!
5.
Lenge de venter, de søte små,
mange forbi deres vindu går.
Endelig ser de han, kjent og kjær -.
Jo, der er ham, ja, han kommer der!
Nå kommer far, nå kommer far;
Hurra høyt de jubler: Se nå kommer far!
Tekst: Jørgen Moe
Melodi: Ole Bull
1.
På Solen jeg ser, det lider alt frem,
snart er det ved høimessetide,
o, den som en stund fikk ønske seg hjem
blant folk, som på kirkevei skride!
Når solskiven stiger litt, så den står
der midt over skaret i kammen,
da vet jeg, i dalen klokkene går,
da ringer fra tårnet det sammen.
2.
Mens ene jeg går i ødslige fjell
og kun hører bjellene klinge,
står jentenes flokk, med søljer og tjeld
på vangen hvor klokkene svinge.
Nu kommer vel Odd i susene trav
som ellers på Elgsblaks-ryggen;
han klapper dens hals, han lett springer av,
og binder den henne i skyggen.
3.
Han vender seg alt, men standser dog litt,
og taler og fløyter til folen;
og så går han inn med mandige skritt,
og setter seg fremme i stolen.
Han luter seg ned, og beder sin bønn
og hever så atter sitt øye –
men hvorhen da blikket pleier i lønn
å glide – det husker jeg nøye!
4.
Det nytter ei stort, at tage sin bok
og synge i heien sin salme;
mitt loft er for høyt, og her er det dog,
som tonene blekne og falme.
O, den som i dag fikk blande sin røst
med hans og de øvriges stemme!
Gud give at snart det lakket mot høst,
Gud give, jeg atter var hjemme!
1.
Row, row, row your boat
Gently down the stream;
Merrily merrily, merrily, merrily
Life is but a dream.
2.
Chew, chew, chew your food
Gaily through your meal,
The more you laugh, the less you eat,
The better you will feel.
Norsk folkevise
1.
Pål sine høner på haugen ut sleppte,
hønen’ så lett over haugane sprang.
Pål kunne vel på hønom fornemma:
reven var ute med rova så lang.
/: Klukk, klukk, klukk! sa høna på haugom. :/
Pål han sprang og rengde med augom:
”No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!”
2.
Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,
fekk han sjå reven låg på høna og gnog;
Pål han tok seg ein stein uti neven,
dugleg han då til reven slo.
/: Reven flaug så rova hans riste; :/
Pål han gret for høna han miste!
”No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!”
3.
”Hadd’ eg no nebb, og hadd’ eg no klo,
og visste eg berre kvar revane låg,
skull’ eg dei både rispa og klora
framantil nakken og bak over lår.
/: Skam få alle revane raude! :/
Gud han gjeve dei alle var daude,
så skull’ eg trygt koma heim åt ho mor!
4.
Ikkje kan ho verpa, og ikkje kan ho gala,
ikkje kan ho krypa, og ikkje kan ho gå!
Eg får gå meg til kverna og mala,
og få att det mjølet eg miste i går!”
/: ”Pytt!” sa’n Pål, ”eg er ikkje bangen, :/
kjeften og motet har hjelpt no så mang ein,
eg tor’ nok vel koma heim åt ho mor!”
5.
Pål han kornet på kverna til å sleppa,
så at det ljoma i kvar ein vegg,
så at agnene tok til å flyga,
og dei vart lange som geite-ragg.
/: Pål han gav seg til å le og til å kneggja :/
”No fekk eg like for høna og for egga,
no tor’ eg trygt koma heim åt ho mor!”
Norsk folketone
1.
/: Per spelmann han hadde ei einaste ku. :/
/: Han bytte bort kua, fekk fela igjen! :/
«Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!»
2.
/:Per spelmann han spela og fela ho lét, :/
/: så gutane dansa og jentene grét. :/
«Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!»
3.
/: «Og om eg vert gammal som stein under bru, :/
/: så aldri eg byter bort fela for ku. :/
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!»
4.
/: «Og om eg vert gammal som mose på tre, :/
/: så aldri eg byter bort fela for fé. :/
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!»
5.
/: «Og om eg vert gammal som skorpe på graut, :/
/: så aldri eg byter bort fela for naut. :/
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!»
Tekst: Per Sivle
Melodi: Norsk folketone
1.
Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
"Å hei! å hi! å tiriliti!”
2.
Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
3.
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so får ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takker så glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
4.
Gud signe deg! du fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"
Tekst: Chr. Richardt.
Melodi: Sophie Dedekam
1.
Nu lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt;
vår Fader i det høye, du lukker aldri ditt!
Du ser hver stjerne i vrimlen og hvert et barn på jord,
du hører høyt i himlen det sakteste bønnens ord.
2.
Deg beder jeg om å kalle din englehær på vakt,
når far og mor og alle seg også til sengs har lagt.
Nu vokt oss alle sammen, så ingen drømmer stygt.
Så sier jeg glad mitt amen og sover sunt og trygt.
Tekst: Theodor Caspari
Melodi: Alfred Paulsen
1.
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale,
og ingen kan smile så stille og glad,
når meisenes fløytende stemmer dør av,
og skogene sover i dale.
2.
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår
med sol over vuggende vanne!
men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne, -
Da lær meg å visne, å Norge, min mor,
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande!
Tekst: Elias Blix
Melodi: L. M. Linderman
1.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li;
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
2.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
3.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.
4.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.
5.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,
6.
då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.
Tekst og melodi: J. Nicolaisen
1.
Mot i brystet, vett i pannen stål i ben og armer,
ryggen rak og blikket fritt, se det er bra!
Tåle slit og tåle sludd, og tåle frost og varme,
slike gutter det vil gamle Norge ha.
Hold nå takten der! Intet mudder her!
La dem se vi er av rette slag.
Bare lek? Ja men av den skal fremtidskrefter vokse;
derfor er det alvor i vår lek i dag.
2.
Der hvor lien brattest stuper setter han utover,
gutten på de glatte ski så spruten står.
Jenten etter! Fæle ting hva slik en unge vover!
Du skal se en vakker dag hun gutten når.
Sne og is og vann, fjell og skog og strand,
der er nok en kan få prøve på.
Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke;
beste kunsten dog på egne ben å stå.
3.
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen,
alltid bedre om, og om, og om igjen.
Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen,
mot og kraft det vinnes litt og litt om senn.
Ta nå muntert i! Intet fuskeri!
Er da ikke vi mor Norges børn!
Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne,
krefter som kan holde ut en alvorstørn.
Tekst B. Støylen etter N. F. S. Grundtvig
Melodi: Chr. Barnekow
1.
Morgonstund har gull i mund,
for natti Gud ver’ lova,
som lærte oss i Jesu namn
at liksom barn i moderfamn
me alle søtt kan sova.
2.
Morgonstund har gull i mund;
me oss til arbeid med skunad
som fuglen flyg av stad så glad
og utkvilt syng sitt morgonkvad
i lier og i lundar.
Tekst: Ivar Aasen
Melodi: Ludv. M. Linderman.
1.
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og set sjølv sine hus oppå deim
2.
Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen som der hadde bygt
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
Og så eiga me rudningen trygt."
3.
Han såg ut på det bårute havet;
der var ruskut å leggja utpå;
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken den ville han sjå.
4.
Fram på vetteren stundom han tenkte:
Gjev eg var eit varmare land!
Men når vårsol I bakkane blenkte,
fekk han hug till si heimlege strand.
5.
Og når liene grønkar som hagar,
når det laver av blommar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: P. Jerndorff
1.
Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,
blinker et et nytt i det ditt øye,
straks det får glans fra det høye!
2.
Løft ditt hode og se deg om!
Noe er det som roper: kom!
noe med tusene tunger,
som om freidighet sjunger.
3.
Løft ditt hode; ti i deg selv
blåner også et utstrakt hvelv,
hvor det med harper klinger,
jubler, toner og svinger.
4.
Løft ditt hode og sjung det ut!
Aldri kuer du vårens skudd;
hvor der er gjærende krefter,
skyter det året efter.
5.
Løft ditt hode og ta din dåp
av det høye, strålende håp,
som over verden hvelver
og i hver livsgnist skjelver!
Tekst: etter D.Jäger
Melodi: W. A. Mozart
1.
Kom mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå!
2.
Om vint’ren kan man have vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave – å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svingermot sky med liflig slag,
på engen om å springe – det er en annen sak!
3.
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Tekst: Margrethe Munthe
Melodi: E. Humperdinck
1.
Kjære kom og dans med meg!
Begge gender gir jeg deg!
Hit et trinn, dit et trinn,
sving deg hurtig som en vind.
Trippe, trippe, lett på tå,
klapp i dine hender små
hit en sving, dit en sving,
Og så snur vi oss i ring.
2.
Vi skal danse! Tra-la-la!
Se, det går jo riktig bra.
Ett trinn her, ett trinn der,
sving deg om på dine tær.
Kan du nikke? La meg se!
Kan du peke? En, to, tre!
Hit en sving, dit en sving,
og så snur vi oss omkring.