Store klokker sier tikk, takk, tikk, takk;
mindre klokker sier tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk;
men de små vi har i lomma: tikke-tikke, takke-takke, tikke-tikke, takk.
Store klokker sier tikk, takk, tikk, takk;
mindre klokker sier tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk;
men de små vi har i lomma: tikke-tikke, takke-takke, tikke-tikke, takk.
Fra “Peer Gynt” av Henrik Ibsen
Melodi: Edvard Grieg
1.
Kanske vil der gå både vinter og vår,
og neste sommer med, og det hele år,
men engang vil du komme, det vet jeg visst,
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.
2.
Gud styrke deg, hvor du i verden går.
Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igjen,
og venter du hist oppe, vi treffes der, min venn!
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: H. Kjerulf
1.
Og reven lå under birkerot /: bortved lynget. :/
Og haren hoppet på lette fot /: over lynget. :/
Der er vel noe til solskinnsdag!
Det glitrer for og det glitrer bak /: over lynget. :/
Tralalalalala!
2.
Og reven lå under birkerot, /:bortved lynget. :/
Og haren hoppet i ville mot /:over lynget. :/
Jeg er så glad over alle ting!
Hu hei, gjør du slike svære spring /: over lynget? :/
Tralalalalala!
3.
Og reven ventet bak birkerot /: bortved lynget. :/
Og haren tumlet ham midt imot /: over lynget. :/
Men Gud forbarme deg, er du der!
- Å, kjære, hvor tør du danse her /: over lynget? :/
Tralalalalala!
Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Edv. Grieg
1.
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vinden heite panna svalar,
og gullet ligg på snø som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda.
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.
2.
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa
når soli heim til natti vil meg lysa.
Tekst: J. L. Heiberg
Melodi: W. A. Mozart
1.
Lette bølge! når du blåner
gennemsiktig lys og klar,
himlens farveskjær du låner,
selv du ingen farve har;
himlen ei, kun himlens billed
hviler i din dype favn.
Aldri er din lengsel stillet,
den er evig som ditt savn.
2.
Bølge! Når du klarest rinner,
synker himlen i ditt bad.
Akk! Din lengsel hjertet minner
om hva skjebnen skiller ad.
Hjerte, du bør ikke klage!
Selv naturen føler savn.
Trøst deg, hvis du har tilbaee
/: kun et billed og et navn. :/
Tekst og melodi: Per Winge
‘
Kjære, lille gutten min,
kom og rekk meg hånden din,
ingen er det i verden her
som holder av deg som jeg.
Lykkens solskinn og livets glede,
gid jeg kunne dem alltid sprede
over hele din fremtids veg,
min elskede lille gutt !
Akk, men livet er ei så,
sorgen en gang vil deg nå,
da skal lillegutt aldri glemme
straks å komme til meg.
Alt det kjære som gikk i stykker,
alt det onde som hjertet trykker,
skal vi hjelpe så godt vi kan,
min elskede lille gutt.
Kjære, lille gutten min,
kom og rekk meg hånden din,
ingen er det i verden her
som holder av deg som jeg.
Hvor du ferdes skal ett du minnes,
at her hjemme bestandig finnes
en som venter og tenker på
sin elskede lille gutt.
Tekst: N.F.S. Gruvdtvig
Melodi: L.M. Lindemann
1.
Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene faller;
tårner full mange sank i grus,
klokker enn kime og kalle;
kaller på gammel og på ung,
mest dog på sjelen trett og tung,
syk for den evige hvile.
2.
Herren vår Gud visst ei bebor
hus våre hender kan bygge.
Arkepaulunet var på jord
kun av hans tempel en skygge.
Selv dog en bolig underfull
bygde han seg i oss av muld,
reiste av gruset i nåde.
3.
Vi er Guds hus og kirke nu,
bygget av levende stener,
som under kors med ærlig hu
Troen og dåpen forener.
Var vi på jord mer enn to,
bygge dog ville han og bo
hos oss med hele sin nåde.
Tekst:Margrethe Munthe
Melodi: Mads Berg
1.
Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert I heien.
Fra ovnskroken vekk! Så glad og så fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.
2.
I fykende fei jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.
3.
De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
4.
Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet!
Tekst: Jeppe Aakjær
Melodi: Aksel Agerby
1.
Jeg er havren. Jeg har bjædler på,
mer enn tyve, tror jeg, på hvert strå.
Bonden kalder dem for mine fold.
Gud velsigne ham, den bondeknold!
2.
Jeg blev sået, mens glade lærker sang
over grønne banker dagen lang.
Humlen burmled’ dypt sin melodi,
og et rylefløjt gled ind deri.
3.
Sønnenvinden, o, han har mig kjær,
derfor kan han aldrig la meg vær’,
smyger seg med hvisken til meg ind
nu ved højre, nu ved venstre kind.
4.
Jeg får solens sidste lange blink
før den dukker ned bag gullig brink,
og når aftenklokken ringer fred,
står jeg på min tå og ringler med.
5.
Jeg skal ringle barnet til dets seng,
ringle tåken opp af sump og eng,
ringle freden over hjemmet ind,
ringle bønnen frem i fromme sind.
6.
Jeg er havren. Mine bjælder går
over luse vanger år for år,
ringler om, hvor sang og kærve gror
herlig sammen på den danske jord.
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: R. Nordraak
1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,
og den saganatt som senker,
drømmer på vår jord,
og den saganatt som senker,
senker drømmer på vår jord.
2.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre /: talte :/
Roma midt imot.
3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men /: det kom :/ igjen!
4.
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som /: hendte :/
ned på Fredrikshald!
5.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så /: vi vant :/ vår rett.
6.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for /: dets fred :/ slår leir.
Tekst og melodi: N. Fogtman
1
Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!
2
Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.
Tekst: Nordahl Rolfsen
Melodi: E. Grieg
1.
Fola Fola Blakken! Nå er Blakken god og trett;
Blakken skal bli god og mett. Å, Fola Fola Blakken.
2.
Uff, den leie bakken. Og den lange stygge hei!
Den var riktig dryg for deg, du gamle, gamle Blakken.
3.
Far, han kastet frakken; Blakken kan ei kaste sin,
Svetter i det gamle sknn, den snille, snille Blakken.
4.
Snart skal Blakken sove! Ikke mere slit i dag,
Ikke mere selegnag! Og ikke mere tråve.
5.
Fola, Fola Blakken! Går du inn i stallen din,
kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken
6.
Ser du gutten smile? Hører du det bud han har?
Han skal hilse deg fra far: i morgen skal du hvile.
7.
Drøm om det, du Blakken: Bare ete, bare stå,
Kanskje rundt på tunet gå med veslegutt på nakken.
Tekst: Nordahl Rolfsen
Melodi: Norsk folketone
1.
Fola Fola Blakken! Nå er Blakken god og trett;
Blakken skal bli god og mett. Å, Fola Fola Blakken.
2.
Uff, den leie bakken. Og den lange stygge hei!
Den var riktig dryg for deg, du gamle, gamle Blakken.
3.
Far, han kastet frakken; Blakken kan ei kaste sin,
Svetter i det gamle sknn, den snille, snille Blakken.
4.
Snart skal Blakken sove! Ikke mere slit i dag,
Ikke mere selegnag! Og ikke mere tråve.
5.
Fola, Fola Blakken! Går du inn i stallen din,
kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken
6.
Ser du gutten smile? Hører du det bud han har?
Han skal hilse deg fra far: i morgen skal du hvile.
7.
Drøm om det, du Blakken: Bare ete, bare stå,
Kanskje rundt på tunet gå med veslegutt på nakken.
Tekst og melodi: Fr. Lundberg
1.
På lingonröda tuvor och på villande mo,
där furuskogen susar susilull och susilo.
Där kan du se dem, en och en och stundom två och två,
på lingonröda tuvor komma dansande på tå.
Det är flickorna i Småland,
det är flickorna från mon.
Det är flickorna som vallmoblom
och lilja och pion.
Ja, det är flickorna i Småland, susilull och susilo,
som gå vallande och trallande på villande mo.
2.
Och går du ut på vägarna, du gångande sven,
ja, går du ut i världen för att söka dig en vän,
och frågar du och spörjer, susilull och susilo,
var månn i hela världen de bästa flickor bo.
Det är flickorna i Småland ...
3.
Och vänder du dig spörjande att få den gåtan löst,
och vänder du dig sörjande mat väster och mat öst,
då skall du höra vindens susilull och susilo
dig svara var i världen de bästa flickor bo.
Det är flickorna i Småland ...
Tekst og melodi: Norsk folketone
1.
Eg heiter Håvard Hedde og er so ven ein kar;
no vil eg burt og gifta meg og rydje meg ein gard.
Refreng
−Eg bur opp under fjell,
og gjenta hev eg lova; eg svik ho inkje hell.
2.
Eg heiter Håvard Hedde og bur oppunder nur;
No vil eg bort og gifta meg, eg vil kje ganga gut.
−Eg bur opp under fjell osb.
3.
Garden den er liten, men skogen, den er god;
der heve eg tvo furor, og dei skal stå i ro.
−Eg bur opp under fjell osb.
4.
Når borni dei vert mange, og skuldi aukar på,
so høgg eg ned den eine, den andre ho lyt stå.
−Eg bur oppunder fjell osb.
5.
Men når me verte gamle, og kvar skal hava sitt,
so høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt.
−Eg bur opp under fjell osb.
6.
Det var no ikkje undrands at Håvard totte vondt;
han reiste ifrå Lanjei den myrke haustenott.
−Eg bur opp under fjell osb.
7.
Han reiste ifrå Lanjei, og då vart gjenta fest;
men det var med ein annan, det hev han trega mest.
−Eg bur opp under fjell,
og jenta hev eg lova - ho sveik meg likevel.
Tekst: norsk folkevise
Melodi: norsk folketone
1.
Eg gjette Tulla i femten år,
eg passa vel på Tulla;
eg gjette bort både lam og får,
men endå hadde eg Tulla.
Å hei, å hå, det får så gå!
Eg tregar meste på Tulla,
for ho var krulla i ulla.
2.
Eg gjette Tulla borti ei li,
det var så lite til beite,
eg gjekk og lokka på Tulla mi
og etter graset mun leite.
Å hei, å hå osb.
3.
Og så kom skrubben laskande fram,
då fekk eg kjøpmann til Tulla,
og akkederinga var kje lang,
og pengan’ var kje mange.
Å hei, å hå osb.
4.
Eg fekk kje meire av Tulla mi
enn ein liten flekk utav blodet.
No kjem eg aldri til Fagerli
om der er gras nok og groe.
Å hei, å hå osb.
Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Norsk folketone
1.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
/: og best eg ser deg når mørkt det er. :/
2.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
/: som skuggen gjeng etter soli si. :/
3.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer.
Eg sprett frå stolen og vil meg te;
/: men snart eg sig atter ende ned. :/
4.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d’er du som gjeng der og tuslar;
når sumt der borte eg ser seg snu,
/: eg kvekk og trur det må vera du. :/
5.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d’er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og fele-låt,
/: men endå best i min eigen gråt :/
Tekst: N.F.S. Grundtvig
Melodi: Dansk folketone
1.
Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg :/:
2.
Det var midt i jule-natt,
hver en stjerne glimtet matt;
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol :/:
3.
Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord :/:
4.
Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
/: kommer vi til Jesu Krist :/:
5.
Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot :/:
Tekst: Elias Blix
Melodi: Adolf Thomsen/Norsk folketone
1.
Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!
2.
Der eit fjell stig mot sky
med si krone av snø,
og i lauvklednad ny
det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand
med si bringe i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette fjell!
3.
Ja, eg kjenner den stad
der eg stima som gut,
der eg kaua og kvad
so det svara frå nut,
der eg leika og log
i den lauvkledde skog
mellom blomar og blad
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!
4.
Og når vinden var spak,
for um fjorden eg rundt,
der eg rodde og rak
som ein fiskande glunt.
Der eg leikande låg
og meg vogga på våg
i den nattsol der nord:
Å eg minnest, eg minnest så vel denne fjord!
5.
Med det dårande hav,
som no drøymer so stilt,
vert ei glupande grav
når det reiser seg vilt.
Snart det lokkar og ler,
snart det yver deg slær
og dreg båten i kav.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette hav!
6.
I min heim var eg sæl,
- av di Gud var attved,
og eg kjende so vel
kor det anda Guds fred,
når til kyrkja me for,
når me heime heldt kor,
og med moder eg bad.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!
7.
Denne heim er meg kjær
som den beste på jord.
Han mitt hjarta er nær,
denne fjetrande fjord,
og det målande fjell
og den strålande kveld,
hugen leikar på deim.
Å eg minnest, eg minnest så vel denne heim!
8.
Og eg lengtar so tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg so blidt
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknad så sår,
så mest gråta, mest gråta eg kan.
Å eg minnest, eg minnest så vel dette land!
VERSJON MED MELODI AV ADOLF THOMSEN (DEN MEST KJENTE VERSJONEN):
VERSJON MED FOLKETONE-MELODI (MINDRE KJENT VERSJON):
Tekst og melodi: Scottish Air.
1.
Should auld acquaintance be forgot,
and never brought to min’?
Should auld acquaintance be forgot,
and days of lang syne?
For auld lang syne, my dear,
For auld lang syne,
We’ll take a cup of kindness yet
For auld lang syne.
2.
And here’s a hand my trusty friend,
And gie´s hand of thine.
We’ll take a cup of kindness yet
For auld lang syne.
For auld lang syne, my dear, &c.
Skal gamalt venskap kverva bort
Norsk tekst: Bjørn Tore André
Skal gamalt venskap kverva bort
Og ikkje setja langt
Skal gamalt venskap kverva bort
Og det som ein gong var
For det som ein gong var, min ven,
For det som ein gong var,
F.eks drikk den gode skål med deg,
For det som ein gong var!
Du tek ditt staup og f.eks tek mitt
Som gamle vener plar.
Jeg drikk den gode skål jeg lag
For det som ein gong var
For det som ein gong var, min ven,
For det som ein gong var,
F.eks drikk den gode skål med deg,
For det som ein gong var!