Ro og trøst

AFTENSANG OM VÅREN


Tekst: Nordahl Grieg
Melodi:Thoralf Borg

1.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nu er den over,
og alle som er riktig snill',
de ligger nu og sover.
Og himlen som var blid og blå
med mange tusen smil i,
begynner først å le igjen
en gang i morgen tidlig.

2.
Og ingen knopper gresser mer
på himlens solblå enge,
de ble så trette stakkars små,
nu skal de sove lenge.
Og alle hvite, søte lam,
de ligger på en låve
og slikker på en liten bror.
Og hyss, nå skal de sove.

3.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nu er den over,
og alle som er riktig snill',
de ligger nu og sover.
Og alle stjerner blir så gla',
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!



AFTNEN ER STILLE

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Agathe Backer-Grøndahl

1.
Aftnen er stille, 
timene trille 
lydløse ned i det evige vell. 
Kun mine tanker 
lyttende vanker: 
vil hun ei komme i kveld?
ei komme i kveld?

2.
Vinteren drømmer, 
stjernene svømmer 
gjennem dens florlette syner og ler. 
Nevnende sommer, 
elskov og blommer: 
tør hun /: ei møte meg mer? :/

3.
Havet med pannen
islagt mot standen
sukker i lengsel og reisyk ro
skibe for anker
selfylte tanker
å, vi /: må finnes vi to. :/

4.
Sneen har dalet,
tumlet og malet
eventyrlett i den skodunkle hei;
dyrene lister,
slagskygger frister
var det /: ditt fottrinn? - Å nei! :/

5.
Motet du savner,
rimfrosten favner
lengselens grener, fortryllet du står.
Men jeg tør sprenge
dekket, og trenge
inn hvor /: i drømme du går. :/



LETTE BØLGE

Tekst: J. L. Heiberg
Melodi: W. A. Mozart

1.
Lette bølge! når du blåner
gennemsiktig lys og klar,
himlens farveskjær du låner,
selv du ingen farve har;
himlen ei, kun himlens billed
hviler i din dype favn.
Aldri er din lengsel stillet,
den er evig som ditt savn.

2.
Bølge! Når du klarest rinner,
synker himlen i ditt bad.
Akk! Din lengsel hjertet minner
om hva skjebnen skiller ad.
Hjerte, du bør ikke klage!
Selv naturen føler savn.
Trøst deg, hvis du har tilbaee
/: kun et billed og et navn. :/



KJÆRE LILLE GUTEN MIN

Tekst og melodi: Per Winge

Kjære, lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din,

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Lykkens solskinn og livets glede,

gid jeg kunne dem alltid sprede

over hele din fremtids veg,

min elskede lille gutt !

Akk, men livet er ei så,

sorgen en gang vil deg nå,

da skal lillegutt aldri glemme

straks å komme til meg.

Alt det kjære som gikk i stykker,

alt det onde som hjertet trykker,

skal vi hjelpe så godt vi kan,

min elskede lille gutt.

Kjære, lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din,

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Hvor du ferdes skal ett du minnes,

at her hjemme bestandig finnes

en som venter og tenker på

sin elskede lille gutt.



KIRKEN DEN ER ET GAMMELT HUS

Tekst: N.F.S. Gruvdtvig
Melodi: L.M. Lindemann

 

1.
Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene faller;
tårner full mange sank i grus,
klokker enn kime og kalle;
kaller på gammel og på ung,
mest dog på sjelen trett og tung,
syk for den evige hvile.

2.
Herren vår Gud visst ei bebor
hus våre hender kan bygge.
Arkepaulunet var på jord
kun av hans tempel en skygge.
Selv dog en bolig underfull
bygde han seg i oss av muld,
reiste av gruset i nåde.

3.
Vi er Guds hus og kirke nu,
bygget av levende stener,
som under kors med ærlig hu
Troen og dåpen forener.
Var vi på jord mer enn to,
bygge dog ville han og bo
hos oss med hele sin nåde.



FOLA FOLA BLAKKEN (GRIEG)

Tekst: Nordahl Rolfsen
Melodi: E. Grieg

1.
Fola Fola Blakken! Nå er Blakken god og trett;
Blakken skal bli god og mett. Å, Fola Fola Blakken.

2.
Uff, den leie bakken. Og den lange stygge hei!
Den var riktig dryg for deg, du gamle, gamle Blakken.

3.
Far, han kastet frakken; Blakken kan ei kaste sin,
Svetter i det gamle sknn, den snille, snille Blakken.

4.
Snart skal Blakken sove! Ikke mere slit i dag,
Ikke mere selegnag! Og ikke mere tråve.

5.
Fola, Fola Blakken! Går du inn i stallen din,
kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken

6.
Ser du gutten smile? Hører du det bud han har?
Han skal hilse deg fra far: i morgen skal du hvile.

7.
Drøm om det, du Blakken: Bare ete, bare stå,
Kanskje rundt på tunet gå med veslegutt på nakken.


FOLA FOLA BLAKKEN (FOLKETONE)

Tekst: Nordahl Rolfsen
Melodi: Norsk folketone

1.
Fola Fola Blakken! Nå er Blakken god og trett;
Blakken skal bli god og mett. Å, Fola Fola Blakken.

2.
Uff, den leie bakken. Og den lange stygge hei!
Den var riktig dryg for deg, du gamle, gamle Blakken.

3.
Far, han kastet frakken; Blakken kan ei kaste sin,
Svetter i det gamle sknn, den snille, snille Blakken.

4.
Snart skal Blakken sove! Ikke mere slit i dag,
Ikke mere selegnag! Og ikke mere tråve.

5.
Fola, Fola Blakken! Går du inn i stallen din,
kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken

6.
Ser du gutten smile? Hører du det bud han har?
Han skal hilse deg fra far: i morgen skal du hvile.

7.
Drøm om det, du Blakken: Bare ete, bare stå,
Kanskje rundt på tunet gå med veslegutt på nakken.



DEN DAG KJEM ALDRI

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Norsk folketone

1.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
/: og best eg ser deg når mørkt det er. :/

2.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
/: som skuggen gjeng etter soli si. :/

3.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer.
Eg sprett frå stolen og vil meg te;
/: men snart eg sig atter ende ned. :/

4.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d’er du som gjeng der og tuslar;
når sumt der borte eg ser seg snu,
/: eg kvekk og trur det må vera du. :/

5.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d’er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og fele-låt,
/: men endå best i min eigen gråt :/  



VEM KAN SEGLA

Folketone

1.
Vem kan segla förutan vind?
Vem kan ro utan årar?
Vem kanskiljas från vännen sin
utan att fälla tårar?

2.
Jag kan segla förutan vind,
jag kan ro utan årar.
Men ei skiljas från vännen min
utan att fälla tårar.



NU LUKKER SOLEN SITT ØYE

Tekst: Chr. Richardt.
Melodi: Sophie Dedekam

1.
Nu lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt;
vår Fader i det høye, du lukker aldri ditt!
Du ser hver stjerne i vrimlen og hvert et barn på jord,
du hører høyt i himlen det sakteste bønnens ord.

2.
Deg beder jeg om å kalle din englehær på vakt,
når far og mor og alle seg også til sengs har lagt.
Nu vokt oss alle sammen, så ingen drømmer stygt.
Så sier jeg glad mitt amen og sover sunt og trygt.



NORGE, MITT NORGE

Tekst: Theodor Caspari
Melodi: Alfred Paulsen

1.
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale,
og ingen kan smile så stille og glad,
når meisenes fløytende stemmer dør av,
og skogene sover i dale.

2.
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår
med sol over vuggende vanne!
men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne, -
Da lær meg å visne, å Norge, min mor,
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande! 



NO LIVNAR DET I LUNDAR

Tekst: Elias Blix
Melodi: L. M. Linderman

1.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li;
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

2.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

3.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.

4.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.

5.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

6.
då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.



MORGONSTUND HAR GULL I MUND

Tekst B. Støylen etter N. F. S. Grundtvig
Melodi: Chr. Barnekow

1.
Morgonstund har gull i mund,
for natti Gud ver’ lova,
som lærte oss i Jesu namn
at liksom barn i moderfamn
me alle søtt kan sova.

2.
Morgonstund har gull i mund;
me oss til arbeid med skunad
som fuglen flyg av stad så glad
og utkvilt syng sitt morgonkvad
i lier og i lundar.



MELLOM BAKKAR OG BERG

Tekst: Ivar Aasen
Melodi: Ludv. M. Linderman.

1.
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og set sjølv sine hus oppå deim

2.
Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen som der hadde bygt
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
Og så eiga me rudningen trygt."

3.
Han såg ut på det bårute havet;
der var ruskut å leggja utpå;
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken den ville han sjå.

4.
Fram på vetteren stundom han tenkte:
Gjev eg var eit varmare land!
Men når vårsol I bakkane blenkte,
fekk han hug till si heimlege strand.

5.
Og når liene grønkar som hagar,
når det laver av blommar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.




LØFT DITT HODE

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: P. Jerndorff

1.
Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,
blinker et et nytt i det ditt øye,
straks det får glans fra det høye!

2.
Løft ditt hode og se deg om!
Noe er det som roper: kom!
noe med tusene tunger,
som om freidighet sjunger.

3.
Løft ditt hode; ti i deg selv
blåner også et utstrakt hvelv,
hvor det med harper klinger,
jubler, toner og svinger.

4.
Løft ditt hode og sjung det ut!
Aldri kuer du vårens skudd;
hvor der er gjærende krefter,
skyter det året efter.

5.
Løft ditt hode og ta din dåp
av det høye, strålende håp,
som over verden hvelver
og i hver livsgnist skjelver!



FRED HVILER OVER LAND OG BY

Tekst: B.S. Ingemann
Melodi: R. Bay

1.
Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.

2.
Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.

3.
Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.

4.
Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.

5.
O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.

6.
Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.



FAGER KVELDSOL SMIL

Tekst: P. Hognestad
Melodi: Rinck

1.
Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

2.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld!

3.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.

4.
Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.



EG HEV EIN HEIM

Tekst: Anders Hovden etter P.A. Jensen
Melodi: Den fyrste song

1.
Eg har ein heim så god og gild
om han er liten berre.
Eg denne ikkje byta vil
i slottet åt ein herre.

2.
Her har eg far, har eg mor,
her har sysken nette;
her vert det dekt, vårt vesle ord,
vi et oss alle mette.

3.
Lat senga vera halm og strå,
eg lell så trygg meg kjenner;
for mor ho breier kleda på,
og ho har mjuke hender.

4.
Her leiker eg, med’ dagen ild,
med sysken og med frendar,
og om der stundom vert litt strid,
i fred det alltid endar.

5.
Ha takk, min Gud, for gåva kjær,
ho kom frå deg, Vårherre.
Eg fekk det godt, ver du meg nær,
så får eg det ‘kje berre.



DEN FYRSTE SONG

Tekst: Per Sivle
Melodi: Lars Søraas 

1.
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

2.
Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

3.
Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila,
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

4.
Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.




ALLTID FREIDIG NÅR DU GÅR

Tekst: Chr. Richardt.
Melodi: C.E.F. Wesyse

1.
Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

2.
Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

3.
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.